Hopp til innhold

Halv milliard til ni samekommuner

502.635.000 kroner. Det er beløpet som har gått fra Sametinget og til ni kommuner. En halv milliard er brukt til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk i disse kommunene.

Skyter på samiske skilt

Kåfjord kommune i Nord-Troms var et av de første kommunene som ble innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. Motstanden mot likestilling mellom samisk og norsk var stor. Derfor ble det samiske navnet - Gáivuona suohkan - skutt i filler.

Foto: Sætra, Gunnar / Scanpix

Målet med disse pengene har vært å gjøre kommuneforvaltningene fullt ut tospråklige - samisk og norsk.

Resultatene

20 år etter at pengene begynte å komme inn i kommunekassene er dette noen av resultatene:

  • Ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk
  • Samisk er lite til stede i de overordnede planene
  • UNESCO definerer lule- og sørsamisk som sterkt truet, mens nordsamisk har status som truet

Bildet er likevel ikke fullt så dystert. Ifølge en evaluering som selskapet Finnut Consult AS utførte i 2009 av tospråklighetsmidlene, heter det:

  • Ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk
  • En rekke av de gjennomførte tiltakene har bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur
  • Enkelte kommuner ville ikke ha brukt penger på samiske språktiltak om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der

Få plasser å bruke samisk

En forholdsvis fersk undersøkelse om samisk språk som Nordlandsforskning har utført for Sametinget, beskriver situasjonen som kritisk.

– Man kan litt lettvint si at før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. I dag er skolen nærmest den eneste plassen hvor samisk snakkes, heter det i undersøkelsen.

Forskerne som har sett på situasjonen i utvalgte kommuner - både i og utenfor språkforvaltningsområdet, sier barnehager og skole er viktig.

– Det må finnes språkarenaer hvor språket kan brukes til hverdags. Språk handler om kommunikasjon, og dersom språket ikke brukes til å kommunisere, har det ikke noen praktisk betydning, heter det i undersøkelsen.

Undersøkelsen som ble offentliggjort i juni i år, har ikke fått inn data som gir presise svar på hvor mange samiske språkbrukere det er i Norge.

20 år med tospråklighetspenger

Sametinget overførte tospråklighetspengene for første gang til seks kommuner i Finnmark og Nord-Troms i 1993.

Porsanger kommune skilt

I noen kommuner brukes også det kvenske navnet på kommunen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino og Kåfjord fikk da tilsammen 14,5 millioner kroner.

I 2007 fikk Tysfjord kommune midler gjennom ordningen, og i 2008 fikk også Snåsa kommune tospråklighetsmidler. Lavangen kommune kom på Sametingets budsjett i 2010.

I 20 år har Sametinget sendt tilsammen 502.635.000 kroner til disse ni kommunene, viser tall som NRK har gjennomgått.

Tospråklighetsmidler 1993-2012

Gielda/Kommune

Doarjja/Tilskudd

Guovdageaidnu/Kautokeino

111.096.000 kr

Kárášjohka/Karasjok

102.903.000 kr

Poršáŋgu/Porsanger

76.395.000 kr

Deatnu/Tana

74.903.000 kr

Gáivuotna/Kåfjord

50.872.000 kr

Unjárga/Nesseby

44.185.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord

18.113.000 kr

Snåase/Snåsa

15.105.000 kr

Loabát/Lavangen

9.063.000 kr

 

502.635.000 kr 

Ekspander/minimer faktaboks

Bare i løpet av de fire siste årene har kommunene fått 160 millioner kroner fra Sametinget.

Tospråklighetsmidlene skal dekke kommunenes merutgifter på grunn av tospråklighet. Allerede i 2001 slo en offentlig arbeidsgruppe (opprettet av Kommunaldepartementet) at pengene ikke dekket tilstrekkelig.

Arbeidsgruppens gjennomgang viste at selv om merutgiftene ble dekket, var det ikke tilstrekkelig penger til å oppfylle samelovens krav til tospråklighet.

Fornorskningens pris

Årsaken til at det brukes hundrevis av millioner kroner på samiske språk, er den langvarige fornorskningsprosessen det samiske folk ble utsatt for.

Sykehusavdeling

I flere offentlige bygg brukes både samisk og norsk.

Foto: Piera Balto / NRK

I en hundreårsperiode fra 1800-tallet og fram til andre verdenskrig var myndighetenes vedtatte mål å fjerne det samiske språk og den samiske kulturen.

Gjennom «Finnefondet» som ble etablert i 1851, fikk norske lærere ekstra lønn som kunne dokumentere effektiv fornorskningsarbeid.

Denne politikken hadde virkning langt inn i 1970-årene, og dette resulterte til en dramatisk nedgang av samiske språkbrukere.

Ny politikk

I løpet av 1990-årene ble en ny nasjonal politikk overfor den samiske befolkning iverksatt. Samelovens språkregler trådte i kraft 1. januar 1992, og fra 1993 begynte Sametinget bevilgingen av penger til kommuner hvor samisk og norsk ble likestilt.

Med hjemmel i samelovens språkregler kan kommuner søke om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

I en kartlegging som Norut-Alta har utført for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vises det også til fornorskningsprosessene.

– En faktor som vi ser er graden av fornorskning da innlemmingen fant sted, samt konfliknivået knyttet til beslutningen om innlemmelse, heter det i Norut-rapporten.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi