Hopp til innhold

Diskuterer ny reinbeitekonvensjon

Landbruksministrene og sametingspresidentene i Sverige og Norge møtes for å diskutere veien videre for å få ny reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge ratifisert.

Svensk rein på Lenvikhalvøya

Arkivbilde: Rein på Lenvikhalvøya i Troms, våren 2011.

Foto: Arild Moe / NRK

– Jeg forventer at de reindriftsområdene som er berørt får en reell mulighet til å være med i forhandlingene og at de får være med i dialogen. Hittil har det vært få muligheter for reindrifta å være med i prosessen med å finne en løsning.

Det sier Per Mathis Oskal, talsmann i saken om ny reinbeitekonvensjon i Hjerttind reinbeitedistrikt til NRK.

Fredag ettermiddag møtes den svenske og den norske landbruksministeren i Stockholm for diskutere hvor de står i dag og hvordan det fortsatte arbeidet bør skje. Sametingene er invitert til møtet, det samme er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Svenska Samernas Riksförbund.

Villa Bonnier i Djurgården i Stockholm

Her i Villa Bonnier i Djurgården i Stockholm har landbruksministerne i Norge og Sverige i dag møte om reinbeitekonvensjonen, sammen med Sametingene og NRL og SSR.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Nektes tilgang til Sverige

Per i dag er det ingen avtale som regulerer bruken av grenseområdene mellom Sverige og Norge.

Den gamle reinbeitekonvensjonen fra 1972 mellom Norge og Sverige gikk ut i 2005. Det har vært forhandlet om en ny konvensjon, og forhandlingsresultatet ble undertegnet av de to lands ministre i oktober 2009. En ny konvensjon er imidlertid ennå ikke ratifisert eller trådt i kraft.

Konsekvensene av 1972-konvensjonens opphør for det norske vinterbeitet i Sverige er at de norske reindriftssamene er helt stengt ute fra de vinterbeiter de etter 1972-konvensjonen hadde adgang til.

Selv om 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005 uten at en ny konvensjon var på plass, ble det likevel lagt til rette for fortsatt svensk reinbeiting i Norge i henhold til 1972-konvensjonens bestemmelser.

De svenske reineierne har valgt å følge den såkalte Lappekodisillen fra 1751, som regulerte beiteretten på kryss av landegrensene da grensene ble trukket mellom Norge og Sverige.

Tatt tid

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal i Hjerttind reinbeitedistrikt

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I syv år har norske og svenske myndigheter forhandlet om en ny avtale, men fortsatt er ikke den nye reinbeitekonvensjonen ratifisert og gjort gjeldende for norsk og svensk lovgivning.

Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot
ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL.

I fjor fremmet sametingspresidentene et ønske om et møte mellom ministrene, sametingspresidentene og lederne i NRL og SSR. Dette møtet er altså i dag.

– Bør ikke ha bastante meninger

Sametingspresident Egil Olli sier de på møtet skal se på veien videre for konvensjonsarbeidet, som har stanset opp. Han vil ikke kommentere hvilke løsninger han ser.

– Det er mange parter og ingen bør komme til møtet med bastante meninger, hvis vi skal klare og finne løsninger. Vi vil i allefall høre om statsrådene er villig til å se på konvensjonsutkastet på nytt, selv om de allerede har undertegnet det.

– Frarøvede rettigheter

Sametinget har i 2010 i plenum behandlet saken om grenseområdene. Sametinget uttalte da at fra Saltdalen og nordover har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de norske reindriftssamers beitebehov, og at det er noe som må rettes opp i.

– Jeg tror at det i første omgang er veldig viktig å få i gang prosessen og samtalene, og så forventer jeg selvfølgelig at reindrifta blir invitert med når prosessen har kommet i gang, sier Per Mathis Oskal i Hjerttind reinbeitedistrikt.

Per Mathis Oskal har også forventninger til Sametinget i denne saken.

– Jeg håper at Sametinget opprettholder sin egen avgjørelse, og at de fortsatt krever at man ser på beiteområdene fra Nordland og nordover på nytt. Alle rettighetene til de norske reineierne er tatt vekk, og når disse områdene ikke har en forvaltning, så er det nesten opp til hver enkelt å bestemme hva som er rett.

Førstkommende tirsdag møtes representanter fra reindrifta på Sametinget for å diskutere reinbeitestriden.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Dá lea Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks Nationálamuseas.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Vil fly nesten gratis i nord

    Arbeiderpartiet i Finnmark foreslår at det skal bli nesten gratis å fly for alle som bor i tiltakssonen.

    De er ikke fornøyd med regjeringas flytilbud i regionen.

    Forslaget, som får støtte av Høyre, er inspirert av en modell Spania har for de fastboende på Kanariøyene.