– Jeg forventer at de reindriftsområdene som er berørt får en reell mulighet til å være med i forhandlingene og at de får være med i dialogen. Hittil har det vært få muligheter for reindrifta å være med i prosessen med å finne en løsning.
Det sier Per Mathis Oskal, talsmann i saken om ny reinbeitekonvensjon i Hjerttind reinbeitedistrikt til NRK.
Fredag ettermiddag møtes den svenske og den norske landbruksministeren i Stockholm for diskutere hvor de står i dag og hvordan det fortsatte arbeidet bør skje. Sametingene er invitert til møtet, det samme er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Svenska Samernas Riksförbund.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Nektes tilgang til Sverige
Per i dag er det ingen avtale som regulerer bruken av grenseområdene mellom Sverige og Norge.
Den gamle reinbeitekonvensjonen fra 1972 mellom Norge og Sverige gikk ut i 2005. Det har vært forhandlet om en ny konvensjon, og forhandlingsresultatet ble undertegnet av de to lands ministre i oktober 2009. En ny konvensjon er imidlertid ennå ikke ratifisert eller trådt i kraft.
Konsekvensene av 1972-konvensjonens opphør for det norske vinterbeitet i Sverige er at de norske reindriftssamene er helt stengt ute fra de vinterbeiter de etter 1972-konvensjonen hadde adgang til.
- Les mer:
Selv om 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005 uten at en ny konvensjon var på plass, ble det likevel lagt til rette for fortsatt svensk reinbeiting i Norge i henhold til 1972-konvensjonens bestemmelser.
De svenske reineierne har valgt å følge den såkalte Lappekodisillen fra 1751, som regulerte beiteretten på kryss av landegrensene da grensene ble trukket mellom Norge og Sverige.
- Les mer:
- Les mer:
- Les også:
- Les også:
Tatt tid
I syv år har norske og svenske myndigheter forhandlet om en ny avtale, men fortsatt er ikke den nye reinbeitekonvensjonen ratifisert og gjort gjeldende for norsk og svensk lovgivning.
Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot
ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL.
I fjor fremmet sametingspresidentene et ønske om et møte mellom ministrene, sametingspresidentene og lederne i NRL og SSR. Dette møtet er altså i dag.
– Bør ikke ha bastante meninger
Sametingspresident Egil Olli sier de på møtet skal se på veien videre for konvensjonsarbeidet, som har stanset opp. Han vil ikke kommentere hvilke løsninger han ser.
– Det er mange parter og ingen bør komme til møtet med bastante meninger, hvis vi skal klare og finne løsninger. Vi vil i allefall høre om statsrådene er villig til å se på konvensjonsutkastet på nytt, selv om de allerede har undertegnet det.
- Les også:
- Les også:
– Frarøvede rettigheter
Sametinget har i 2010 i plenum behandlet saken om grenseområdene. Sametinget uttalte da at fra Saltdalen og nordover har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de norske reindriftssamers beitebehov, og at det er noe som må rettes opp i.
– Jeg tror at det i første omgang er veldig viktig å få i gang prosessen og samtalene, og så forventer jeg selvfølgelig at reindrifta blir invitert med når prosessen har kommet i gang, sier Per Mathis Oskal i Hjerttind reinbeitedistrikt.
Per Mathis Oskal har også forventninger til Sametinget i denne saken.
– Jeg håper at Sametinget opprettholder sin egen avgjørelse, og at de fortsatt krever at man ser på beiteområdene fra Nordland og nordover på nytt. Alle rettighetene til de norske reineierne er tatt vekk, og når disse områdene ikke har en forvaltning, så er det nesten opp til hver enkelt å bestemme hva som er rett.
Førstkommende tirsdag møtes representanter fra reindrifta på Sametinget for å diskutere reinbeitestriden.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også: