Geir Anders Svestøl (18) hadde et uvanlig møte onsdag kveld da han som vanlig luftet hunden «Lucky» ved Láttošluohkká boligfelt i Karasjok. Han hadde blitt advart av flere om å ta turen på grunn av faren for å møte bjørn i nabolaget, men hadde likevel dratt ut.
- Les også:
– Jeg tenkte at det skjer aldri meg, sier Svestøl.
Hundene bjeffet
Men så skjedde det.
– Hunden snuste veldig, og vimset fram og tilbake, forteller Geir Anders Svestøl.
– Jeg trodde det var en tispe med løpetid «Lucky» luktet, sier Geir Anders Svestøl.
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRKHundene i nabolaget sto og bjeffet i sine bånd og hundegårder.
Plutselig sto bjørnen der, forklarer 18-åringen. Svestøl befant seg foran dyret, bare noen meter unna, forteller han. Det var kanskje nærmere én meter i høyde - ikke så stor som han trodde bjørner var.
– Jeg sto helt i ro og kikket den i øynene. Jeg var egentlig ganske rolig, jeg tenkte ikke. Jeg handlet bare.
Så bjørnen i øynene
– Jeg begynte å rygge bakover, forteller han.
Svestøl sier han alltid har hatt respekt for livet i naturen og dyreliv, og at han ofte går timeslange turer i skogen alene. Han sier han er vant til store dyr, og kjenner til at alle dyr har et kroppsspråk.
– Bjørnen sto faktisk helt i ro, uten å røre seg, på alle fire. Den var sikkert nervøs.
18-åringen trakk seg langsomt tilbake - mot lysene fra boligfeltet.
– Jeg handlet på instinkt. Jeg begynte å gå langs husene i boligfeltet og hjem til mamma. Det var vel ikke før jeg var her at pulsen begynte å stige og kjente at jeg ble nervøs.
Sitt livs historie
– Det er ikke så mange 18-åringer som har stirret en bjørn i øynene?
– Det er klart, det kan bli en historie å fortelle til kompisene, sier han og ler.
– Når skal du ut og lufte hunden neste gang?
– Det blir vel i kveld. Hunden trenger trim, sier Geir Anders Svestøl.
Han vil gå sin vanlige løype:
– Dette var sikkert et engangstilfelle.
