Hopp til innhold

– Harald Hårfagre kunne stått i samemanntallet

John Kappfjell vil åpne Sametingets dører for ektefeller som er gift med samer. – Man kan ikke laget en skillelinje midt i ektesenga, sier han.

John Kappfjell

John Kappfjell er Arbeiderpartiets toppkandidat fra sørsamevalgkretsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han synes det er en selvfølge at en kvinne eller en mann fra Oslo som ikke er same, bør kunne få skrive seg inn i Sametingets valgmanntall.

- Vi er jo et inkluderende samfunn. Jeg liker ikke å bli betraktet som ekskluderende, sier Kappfjell som er fra Majavatn i Nordland.

I dag kan bare samer skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det er sameloven som regulerer hvem som kvalifiserer seg til manntallet (se faktaboks).

– Hårfagre var gift med en samekvinne

60-åringen sier samer har giftet seg med ikke-samer i hundrevis av år, og trekker linjene helt tilbake til Harald Hårfagers tid.

– Se bare på Harald Hårfagre. Han fikk fire sønner med Snøfrid. Hadde de levd i dag, ville de ha stått i samemanntallet. Kong Harald Hårfagre søkte jo allianse med samehøvdingen på Dovre. Derfor var han tilknyttet en samisk familie, sier John Kappfjell til NRK.

Arbeiderpartiet samepolitiske del vil nå sende saken ut på høring til sine samepolitiske forumer rundt om i landet. Ap vil be om uttalelser om det er ønskelig å endre på loven slik at også ikke-samer får skrive seg inn i manntallet.

– Må føle seg som same

– Det er jo helt naturlig. Er man gift inn i en samisk familie, og avgir en erklæring om at man føler seg som same, som må man få alle rettigheter. Det er jo selvstendig valg man gjør. Ønsker man å bli inkludert i det samiske samfunnet, så kan vi ikke møte dem med flat hånd i tryne og steng dem ute.

– Betyr det at en oslokvnne eller oslomann kan bli same?

– Jeg vet ikke om han eller hun kan bli same, men kan avgi en erklæring om at vedkommende føler seg som same. Sett at en kvinne fra Oslo føder samiske barn, så blir jo en del av den samiske kulturen. Kanskje lærer hun seg samisk også, svarer John Kappfjell.

Ville fått mer helhet

Heidi Greiner Haaker er bosatt like utenfor Oslo. Hun har vært sammen med Pål Arne Haaker i 28 år og er gift. Fruen synes det ville vært en god ide at mannen hennes kunne stemme ved sametingsvalget.

Heidi Greiner Haaker

Heidi Greiner Haaker er gift med en oslomann.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Ungene våre er veldig opptatt av det samiske. Det hadde vært veldig fint om han også kunne ha stått i manntallet. Da ville vi ha vært en samlet familie, og jobbet for de samme tingene. Vi gjør det jo nå også, men da ville det vært mer helhetlig, sier hun.

Greiner Haaker har familie i Sør-Varanger og Porsanger. Hun representerer Ap for Sør-Norge valgkrets.

– Mannen min er politisk engasjert på hjemmebane, og jeg tror han ville blitt enda mer engasjert hvis han også kunne ha stemt.

Samepresidentens rådgiver sier ja

Johan Vasara er politisk rådgiver for sametingspresidenten og sametingsrådet. Han støtter forslaget til Kappfjell.

– Dette vil åpne for at adskillig flere vil kunne delta i det samiske demokratiet. Samtidig opprettholder man det sterke kravet til samisk språk. Vi vil samtidig beholde et av kriteriene som gjelder i dag. Det kreves nemlig at en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene har eller har hatt samisk som hjemmespråk, sier han til NRK.

Johan Vasara, politisk rådgiver

Johan Vasara.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

Han støtter også idéen om at ikke-samer som er gift med en same, skal skrive seg inn i Sametingets valgmanntall.

– Disse er gjerne fedre eller mødre som har barn som for eksempel går på en samisk skole, og dermed har mye de skulle ha sagt. Jeg mener at folk som er inngift absolutt skulle få engasjere seg og stemme ved sametingsvalget, sier han.

Vasara er ikke redd for at dette ville ha utvannet Sametinget som et folkevalgt organ for den samiske befolkningen i Norge.

– Det vil være det samme som å si at man utvanner sin samiske familie ved å gifte seg med en ikke-same. Det går ikke an å si at en som er gift med en same, er mindre same.

– Når man er inn i det samiske og har en familie som er involvert i det samiske, så må vedkommende også ha en medbestemmelserett i det samiske samfunnet. I dag er det trist å lese om familiemedlemmer som ikke får engasjere seg samepolitisk fordi dem ikke oppfyller kriteriene i sameloven, sier han.

– Mange betenkeligheter

Ragnhild Nystad har vært visepresident på Sametinget, og representerte Norske Samers Riksforbund (NSR). Hun har forståelse for at en del samer ønsker å innlemme sin ektefelle i det samiske demokratiet og felleskapet.

Ragnhild Nystad

Ragnhild Nystad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nystad ser imidlertid en del betenkeligheter med forslaget.

– Samer er det jo ikke så mange av, og vil det da bli slik at de som er gift med samer og som selv ikke er samer, kommer til å dominere det samiske parlamentet. Hvor skal begrensningen gå? Skal ektefeller av samer som er bosatt i hele landet, få være med?

Nystad mener mye må utredes og diskuteres før man åpner for dette.

– Har man først sagt ja til en demokratisk rettighet, så kan man ikke ta det tilbake igjen. Poenget med Sametinget er at det skal være en ufolksstemme som ikke kan forstumme. Dette er noe man hele tiden må verne om. Det er samenes sitt syn som skal komme fram, sier hun til NRK.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK