Hopp til innhold

NSR vil ha vetorett mot gruvedrift

NSR-presidentkandidat ønsker større arealmakt i Sápmi, men utenriksminister går ikke inn for indre selvstyre for samer.

– Jeg er klar over at det er veldig kontroversielt, men jeg synes det er bare dumt å snakke om at vi kan bare si JA, uten å kunne si NEI, sier NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo.

Tidligere har Sametinget stemt med stort flertall mot en ny minerallov.

– Vi må sikre akseptable rammer før ressursene kan tas i bruk, sa Keskitalo etter Sametingets behandlingen av saken.

Les også: – Dette forslaget kan vi ikke godta

Under Globaliseringskonferansen i Oslo på fredag lanserte Keskitalo om at Sametinget skal ha vetorett i arealsaker, som for eksempel planlegging av en eventuell gruvedrift.

Utenriksminister Espen Barth Eide er ikke begeistret over NSR-politikerens framstøt.

– Jeg tror ikke at Sametinget alene skal få vetorett i arealbruk i Finnmark. Det er mange mennesker i Finnmark som er i mot dette, sier ministeren.

Men han vil lytte på Sametinget.

– Man skal ta Sametinget på alvor hvis de er i mot utbygging av en gruvedrift, men jeg tror det er veldig langt til vi innfører et samisk selvstyre som trumfer andre myndighetsorganer i for eksempel Finnmark eller andre steder i Norge. Det skal jobbes hardt for å få til et politisk flertall for vetorett for samer, sier Eide.

Kommuner skal kunne si NEI til gruvedrift

Under globaliseringskonferansens-debatt undret spesialrådgiver i nordområdepolitikk i Fagforbundet, Bente Aasjord, over at for eksempel Kautokeino kommune ikke skal kunne si nei til utbygging av gruvedrift i Bieddjovággi. Fagforbundet er med sine 330 000 medlemmer Norges største politiske organisasjon.

– Formannskapsloven av 1837 knesatte lokal selvstyre for kommuner, og det er det prinsippet som gjelder i dag, sier spesialrådgiveren.

Hun mener kommuner har makt i Norge.

Bente Aasjord

Bente Aasjord

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

– Gjennom plan og bygningsloven så har kommuner mye de skulle ha sagt, når det gjelder å ivareta miljø, og bestemme over planprosesser. Kommuner skal kunne avvise planprosess og en utbygging, sier hun.

Likevel undrer hun over at kommunene i Norge bare kan si ja, men ikke nei til for eksempel gruvedrift.

– At dette har nå kommet opp til en debatt, om at kommuner kun kan si ja, og ikke kunne si nei. Det synes jeg er et stort prinisipielt spørsmål i Norge, for dette handler ikke bare om kommuner i Nord-Norge. Dette vil få konsekvenser for alle kommunene i hele landet.

Spesialrådgiveren skjønner veldig godt at kommuner sier nei til gruvedrift, siden de blir skadelidende av all natur som blir ødelagt, og får ingen eller lite inntekter av det.

– Hvis det er slik at kommunene ikke kan si nei, samtidig som kommunene ikke får skatteinntekter eller mineralavgift av gruveselskapene, og dersom de som jobber der bor på brakkebyer som bare kommer inn og går ut igjen, uten at kommunene får skatteinntekter av inntektene av de som jobber der.

– Altså får kommuner alle utfordringene, men ingen muligheter. Sånn kan det ikke være. Derfor er det ikke så rart at disse konfliktene oppstår sånn som det gjør nu, sier spesialrådgiver i nordområdepolitikk Bente Aasjord.

Kautokeino har sagt nei før konsekvensutredning

Utenriksminister Espen Barth Eide mener det ikke er uproblematisk av Kautokeino kommune å si nei, før de vet hva de sier nei til.

– Det viktig å vite her hva Kautokeino kommune har sagt nei til. Det er ikke et spørsmål som er opplyst gjennom en konsekvensutredning. De har sagt nei til at det skal skje en konsekvensutredning. Man vil altså ikke vite om konsekvensene. Man vil begynne med at; - Vi vil ikke engang tenke tanken. Og det mener jeg ikke er uproblematisk, sier ministeren.

Utenriksminister er enig med Nord-område spesialrådgiver Bente Aasjord, om at kommuner har makt i Norge. Likevel mener han det som er det beste for fellesskapet skal prioriteres.

– Det er riktig at vi i Norge har betydelige fullmakter på kommunenivå. Det finnes noen tilfeller, ikke nødvendigvis dette, men det finnes tilfeller mot en virksomhet som er bra for fellesskapet på et overordnet nivå. Nasjonen kan ha ulemper lokalt, og et sted må det ligge, men å si at diskusjonen er over når en kommune har sagt nei. Det må jeg stille et spørsmål ved, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

– Er klar til å forhandle om vetorett

NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo blir spurt av debattlederen om Sametinget ønsker en vetorett.

– I prinsippet vil vi ha det, men vi er villig til å forhandle om det, sier Aili.

Nå fungerer Sametinget kun som et rådgivende organ for samepolitiske spørsmål overfor regjeringen i Norge.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.