Hopp til innhold

Samerådet har klargjort klage til FN

Gjennom Kiruna Iron er det australske gruveselkapet Hannans i ferd med å utvikle flere dagbrudd i områder i Nord-Sverige som er avgjørende for reindriften.

Dette er noe som vil krenke grunnleggende menneskerettigheter for reindriftsutøverne i samebyene Girjas og Leavas, mener Samerådet.

På årsmøtet i det australske gruveselkapet Hannans Rewars Ltd i Perth, blir investorene informert om at Samerådet og berørte samiske samfunn har klargjrt en klage som skal sendes til FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering dersom selskapet går videre med sine planer om dagbrudd i Nord-Sverige. Det skriver Samerådet i en pressemelding.

Har blitt varslet før

Mattias Åhrén i Samerådet sier at de allerede i på årsmøtet i fjor advarte investorene og andre institusjoner som var involvert i dette om risikoene når det kommer til menneskerettigheter.

Mattias Åhren

Mattias Åhrén

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har gitt selskapet mange anledninger til å trekke planene sine, men de fortsetter å forføre investorene med å sprøyte penger inn i prosjekter som er dømt til å mislykkes på grunn av de enorme miljømessige og sosiale risikoene dette medfører, sier Mattias Åhrén

Har lyktes tidligere

Tidligere har samiske lokalsamfunn lyktes i å stanse en slik utvikling i samiske områder med å klage til FN. I 2005 grep FN inn og beordret at Stora Enso skulle stoppe arbeidet i Nord-Finland på grunn av skaden de påførte beitemarkene.

Stora Enso led betydelig omdømmeskader og mistet både kunder og investorer som en følge av det.

– Vi er absolutt imot gruvedrift i våre land og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne kortsiktige plyndringen av våre fjell, sier Ingemar Blind, styreformann i Girjas.

– Vi jobber med andre aktører i vår region som har samme oppfatning og har alvorlige bekymringer for hvilke konsekvenserdette kan få for vårt følsomme arktiske miljø, sier Niila Inga, reindriftsutøver i Leavas.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK