– I dag er det nesten ingenting igjen av samemisjonen, dessverre, sier biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland om Norges Samemisjon til avisa Vårt Land.
– Den har veldig liten oppslutning, og har inntatt en marginal rolle i norsk kirkeliv. Det er sørgelig for mange, også for meg, sier biskopen.
Liten virksomhet
Biskopen viser til at misjonen ikke lenger har hverken folkehøgskole eller diakonalt arbeid.
Generalsekretær Tore Johnsen i Samisk kirkeråd mener det er skepsis til organisasjonen i det samiske miljø, mye på grunn av hvordan misjonen møtte identitetsvekkelse på 70- og 80-tallet blant samene, skriver avisa.
Thor Henrik With i Norges Samemisjon.
Foto: Norges Samemisjon- Les også
Konstituert generalsekretær Thor Henrik With i Norges Samemisjon er enig i at organisasjonen er i en krevende situasjon, skriver Vårt Land.
Burde vært sterkere
– Jeg mener at samemisjonen fremdeles har en viktig rolle i samisk kirke- og kristenliv. Men vi burde vært sterkere. Vi har ikke lyktes godt i å utvikle yngre ledertyper og samiske predikanter, sier With.
With mener det kan være en oppgave for historikere å se hva organisasjonen gjorde da bølgen av samisk selvbevissthet oppsto.
– Det er klart at forskjellen er iøynefallende mellom samemisjonen på 1950-60-tallet, da vi hadde 25 diakonale institusjoner, skoler og gudshus, og i dag, når vi er deleier i én folkehøyskole, har et snaut dusin kirker og bedehus og er uten diakonale institusjoner, sier han.
- Les også:
- Les også:
Selvråderett
With mener ifølge Vårt Land at rammene som det offentlige gir har tvunget mange flere enn Norges Samemisjon ut av slik virksomhet.
Samemisjonslederen mener at det samiske samfunnet kirkelig sett er mer splittet enn på lenge.
– På dette feltet har samisk selvråderett hatt svært trange kår, sier han.
– En skal langt tilbake i historien for å finne slik avstand som det er nå mellom Den norske kirkes offisielle struktur og den mest samisk pregede åndelige bevegelsen her nord: læstadianismen, sier With til Vårt Land.
- Les også:
