Hopp til innhold

Olles Kárášjoga bibmet

Gumppostit olmmoš ii gille juohke beaivvii. Danne lea vuogas go gávdnojit doalut gos gumposiid fidne oastit.

Gumppus

Berit Nikkinen Varsi ja Laila Rasmus gumpposteamen

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Guokte nissonolbmo čuožžuba liegga gievkkanis ja gumpposteaba. Lossat lea lovttohallat kásterollaid, muhto eaba vuollán.

Kárášjogas lea kulturvahkku dán vahku ja dasa gullet diehttalasat mállásat. Málesteaddji nissonid gávdnat servvodatviesus - olggobealdde čuččodit muhtin albmát.

Manne eaba veahki jeara, imaštallat.

- Ášš, almmánolbmot leat njoazit boahtit, lohká Berit Nikkinen Varsi ja lokteba dan lossa kásterolla mas leat dievva gumposat

– Moai han lávime leat hui gievrra, lasiha Laila Rasmus gis.

Olles Kárasjohka veadjá boahtit borrat gumposiid servodatviesus dál guokte beaivvi, muhto nissonolbmo guovttos eaba gal dara dan dihti ja leaikkastallaba das gaskaneaskka.

Gumposteapmi Kárášjoga servodatviesus

Gumposat Karasjoga kulturvahku

– Hui somá bargat

Kásterolain duldet gumposat ja bierggut. Nisson guovttos máisttašeaba - lea go son doarváid sálttit - ja jorbeba vel eambbo gumposiid, vai livččii doarvái buohkaide.

Ruhta mii dán gávppis boahtá manná Kárásjoga searvegoddái. Berit Nikkinen Varsi ja Laila Rasmus gal bargaba nuvttá eaba ge váidal dan dihtii.

- Dáppe lea hui somá bargat, mun gal liikon hirmasit. Liikon bargat olu olbmuiguin, lohkká Berit Nikkinen Varsi.

Unna gávppážat

Olbmot gal bohtet. Go diibmu lea guokte lea serdodatviessu dievva olbmuin geat borret gumposiid ja geahčađit daid unna gávppažiin mat vuvdet girjjiid ja dudjiid.

Kulturvahkku bistá miehtá vahku.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.