Kan bli det varmeste menneskeheten noensinne har opplevd
– Lykke til, sier Selda Ekiz til barna som skal oppleve år 2100.
Om verden blir mer enn to grader varmere vet ingen hva som venter. For ingen mennesker har noensinne levd i en slik temperatur.
I videoen over tar Selda Ekiz deg med på en reise 800 000 år tilbake i tid, for så å vende nesen mot år 2100.
– Fortellingen om fremtiden starter i fortiden, sier fysikeren og den tidligere Newton-programlederen.
Lyst til å vite mer? Bla videre i denne artikkelen og dykk ned i Seldas klimatall.
Slik leser du grafene
I de fem grafene under kan du se hvordan temperatur og CO2 har variert de siste 800 000 årene. Den røde linjen viser temperatur, mens den grønne viser CO2-innhold i lufta målt i ppm.
I referanselinjen (med blå ramme) under hver graf kan du se hvordan de valgte periodene forholder seg til den historiske utviklingen.
Bruker du PC kan du utvide og forminske den blå boksen for å velge en annen tidsperiode. Flytt den sidelengs for å forflytte deg i tid.
Graf 1: Se istidene og mellomistidene
Grafen over viser hvordan vi har hatt istider og mellomistider de siste 800 000 årene. Temperaturen på kloden går opp og ned fordi jordas bane rundt sola varierer. Dette er helt naturlig. Istidene kommer med rundt 100 000 års mellomrom.
Linjene viser også at CO2 og temperatur er gode venner. De to har en forsterkende effekt på hverandre: Når det er varmt, er det mye CO2 i lufta.
Graf 2: Vi har hatt det varmere, men da var vi færre
På grafen over ser du de tre siste varme periodene, altså mellomistidene. Lengst til venstre er mellomistiden for rundt 200 000 år siden: Da kom det første moderne mennesket.
I den neste mellomistiden kalt «Eem», for rundt 125 000 år siden, var kloden i gjennomsnitt to grader varmere enn i dag. De to gradene var nok til at mye av isen på Grønland smeltet og havnivået kan ha vært mellom 4 og 10 meter høyere enn i dag.
Det bodde ikke mange mennesker på jorda under mellomistiden «Eem». Kanskje bare spredte grupper med jegere, som i det varme klimaet begynte å vandre nordover fra det afrikanske kontinentet.
I dag er vi inne i den siste mellomistiden, kalt «Holocen». Den ser du lengst til høyre.
Graf 3: I dag øker CO2-innholdet med rekordfart
Denne grafen viser en ørliten del av totalen og starter på år 0, altså da vår tidsregning begynner. Frem til den industrielle revolusjon endrer CO2-nivået seg lite, men plutselig øker nivået dramatisk fra 280 til 400 ppm på 135 år.
Aldri før har det vært så mye CO2 i lufta som nå, og grunnen er vi har forbrent enorme mengder kull, olje og gass.
Hva skjer med temperaturen når CO2-nivået går opp? Målinger viser at den følger etter. De siste hundre årene har det blitt 0,8 grader varmere på kloden. Det høres kanskje lite ut – men så fort har temperaturen aldri steget før, så langt forskerne har beregninger.
(NB! Detaljer kan forsvinne når vi går så tett inn på data som her. Les mer om dette i faktaboksen nederst).
Graf 4: To veier videre i fremtiden
Nå zoomer vi enda mer inn og viser årene fra år 1880 frem til år 2100.
For fremtiden har vi tegnet to grønne linjer og to røde linjer. Det er fordi forskerne har laget ulike scenarioer for hva som kan skje, avhengig av hvor mye CO2 vi slipper ut.
Hvis vi ikke kutter utslippene kan innholdet av CO2 bli på hele 900 ppm i år 2100, over det dobbelte av det vi har i dag. Alternativet er at vi minker utslippene umiddelbart: Da vil mengden CO2 øke enda noen år, før den minker.
De røde linjene viser at forskerne uansett venter at temperaturen vil øke. Den kan øke mye eller litt mindre, avhengig av hvor store CO2-utslippene blir.
Graf 5: Fremtiden kan bli det varmeste menneskeheten noensinne har opplevd
Her vender vi tilbake til det store bildet: Grafen viser både fremtiden og de siste 800 000 årene som har gått.
Beregninger tyder på at verden i år 2100 kan bli enda varmere enn den varmeste perioden menneskeheten har opplevd, altså mellomistiden «Eem» for rundt 125 000 år siden.
Kanskje blir det også mye varmere enn det var den gang. I så fall vet vi lite om hva vi har i vente.
Takk til Klimaseksjonen ved Meteorologisk institutt, professor Atle Nesje (Institutt for geovitenskap, UiB) og professor Eystein Jansen (Bjerknessenteret for klimaforskning).
Last ned:
Se også: Hva varmer egentlig opp kloden? Så stort er det norske CO2-fjellet
