Hopp til innhold

Saudi-Arabias første film kan ikke vises i hjemlandet

For første gang får vi se en film fra Saudi-Arabia. Den er regissert av en kvinne og ulovlig i hennes hjemland. Der er all film forbudt.

Wadjda (Waad Mohammed) og hennes mor (Reem Abdullah)

Den første saudiarabiske filmen noensinne er regissert av en kvinne. «Den Grønne sykkelen» vises på Arabiske Filmdager i Oslo i helgen.

– Jeg ville lage en film om landet mitt, sier regissør Haifa Al Mansour.

Filmen åpner med at tjue 11-åringer i mørkegrå fotside kjortler resiterer Koranen foran læreren. Fra en av kjortlene stikker det frem blå Converse-sko, de tilhører Wadjda, heltinnen i filmen «Den Grønne sykkelen» som i helga vises på Arabiske filmdager i Oslo.

Saudiske kvinners hverdagsliv

Wadjda er 10 år og ikke særlig interessert de normene og kleskodeksene hun forventes å føye seg inn under. Hun liker amerikansk popmusikk, går i Converse-sko og synes det er merkelig at jenter ikke kan sykle rundt som gutter.

Wadjda (Waad Mohammed) med sykkelen

Waad Mohammed spiller Wadjda med sykkelen.

Foto: Arthaus

En dag oppdager hun en grønn sykkel hun bare må ha hos den lokale lekebutikken. Penger har hun ikke, men Wadjda vet råd. Ved å vinne skolens koranresitasjonskonkurranse vil hun få nok penger til å få realisert sykkelkjøpet, skriver Film fra sør, som beskriver filmen som en banebrytende feelgood-film med bare kvinner i hovedrollen.

Gjennom hverdagslige situasjoner viser regissøren Haifa Al Mansour hvordan livet til saudiske kvinner fortoner seg langt vanskeligere enn mennenes.

Kinoer forbudt

Filmen er kjemisk fri for sex, alkohol og andre synder. Her er blå neglelakk og jenter som sykler ment å være provoserende. Filmen er skutt i et land der kinoer er forbudt.

Wadjda (Waad Mohammed) og Abdullah (Abdullrahman Al Gohani)

Wadjda (Waad Mohammed) og Abdullah (Abdullrahman Al Gohani).

Foto: Arthaus

– Kvinner kan ikke oppholde seg sammen med menn i det offentlige rom, så å filme ute var noe problematisk. Jeg satt i en bil hvor jeg hadde en monitor, og snakket med skuespillerne gjennom en walkietalkie. Det gjorde det vanskelig at jeg ikke kunne være sammen med resten av crewet, sier hun.

– Fortsatt streng sensur

– Alle har mange tanker om Saudi-Arabia og hvordan det er der, men få har sett bilder fordi det ikke er lov til å filme der, sier prosjektleder i Arabiske filmdager, Kristian Takvam Kindt til NRK.

– Man skal ikke lese for mye inn i at det lages film i Saudi-Arabia. Det er fortsatt et undertrykkende regime med streng sensur på alt som tillates av bøker og lignende. Saudi-Arabia er nok mer restriktivt enn de andre Gulf-landene som Emiratene og Dubai.

Wadjda (Waad Mohammed)

Wadjda (Waad Mohammed).

Foto: Arthaus

– Fiksjonsfilm er en mer subtil form for kritikk. Når du ikke lager en dokumentar kan du alltids si at det egentlig handler om noe annet.

– Vil ikke fornærme noen

Al- Mansour ville lage en film for et konservativt saudisk publikum, som er generelt skeptisk til kunstarten.

– Generelt er publikum skeptiske. Ofte stoler de ikke på film og vet ikke hva de skal bruke det til. Jeg vil virkelig ikke fornærme dem eller gjøre dem sinte, men heller snakke til dem, lage en film om dem og få dem til å hygge seg med den, sier Haifa Al Mansour.

Denne helgen vises resultatet «Den Grønne sykkelen» på Arabiske Filmdager i Oslo. I hjemlandet vil den ikke bli vist for der er kinoer forbudt. Haifa al Mansour håper at saudiere vil ta turen til nabolandene for å få med seg filmen hennes.

Lager hjemmekino

Sidsel Wold

Utenriksmedarbeider og tidligere Midtøstenkorrespondent Sidsel Wold

Foto: Nyhetsspiller

NRKs utenriksmedarbeider Sidsel Wold kom hjem fra Saudi-Arabia i går. Hun tror at vi bare ser begynnelsen på langsomme forandringer i landet. Landet er rikt, så de fleste har store hus. Det er der kvinnene oppholder seg.

– Saudierne har et veldig begrenset kulturliv. Det har bare vært et lite knippe menn som har laget småfilmer for hverandre. Nå får flere og flere hjemmekino. Så lenge de unngår de tre tabuene, å harselere med religion eller kongefamilien og å vise sexscener, forteller hun.

Kritiserer kjøreforbudet

Regissøren av filmen forteller at hun bare kunne kommunisere med sine mannlige kolleger via en walkietalkie. Filmen kritiserer også kjøreforbudet.

– Det er helt absurd. Mange saudiarabiske kvinner har høy utdannelse og behersker å kjøre bil, sier Wold.

Hun tror på langsomme forandringer i Saudi-Ariabia.

– Tilgang til internett har gitt både kvinner og menn nye måter i kommunisere på. Nye impulser slipper inn.

Filmen, «Den grønne sykkelen» vises også på Trondheim Internasjonale filmfestival, Kosmorama i helga.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober