Hopp til innhold

– Minnested-debatt er belastende

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene sier debatten rundt minnestedet ved Utøya er en byrde for de etterlatte.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 besluttet regjeringen at det skulle bygges minnesmerker etter hendelsene både i Regjeringskvartalet og ved Utøya.

Åtte kunstnere deltok i konkurransen om å lage minnesmerkene, og den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs vant konkurransen med sitt forslag om å lage et «uhelbredelig sår i naturen ved Utøya».

Forslaget ble først hyllet både nasjonalt og internasjonalt. Men deretter kom kritikken både fra naboer og etterlatte som ikke følte at de ble hørt i saken.

– Belastende for de pårørende

Trond Blattmann

– Vi har demokratiske spilleregler som naboene må følge. Jeg vil oppfordre dem til å møte opp på folkemøtet 9. april, sier Trond Henry Blattmann i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Foto: Helge Carlsen

I dag ble det klart at naboene til det planlagte minnestedet ved Utøya går rettens veg for å få stoppet planene og har engasjert advokat Harald Stabell.

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene deltok i juryen da kåringen av vinnerforslag til minnested ble gjort. Trond Henry Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, sier all debatten rundt minnestedet er vanskelig for mange av de pårørende.

– For oss etterlatte er denne voldsomme debatten rundt minnestedet og hvorvidt det skal være der eller ei, en belastning, sier han.

Han sier videre at han ikke har noen mening om hvorvidt det er riktig å gå til rettssak, men minner om at KORO, som er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, har kalt inn til et folkemøte om minnestedet på Sørbråten.

– Det er en demokratisk rett å protestere mot dette minnestedet, som skal gjennom en vanlig plan- og bygningsprosess. Sånn sett er det noen demokratiske spilleregler man må følge. Jeg har lyst til å si at det skal være et folkemøte 9. april. Det kan kanskje være fornuftig for naboene å lytte til informasjonen som kommer fram. Utover det må naboer få lov til å gjøre som de vil, sier han.

– Minnestedet skal gjøre vondt

– Har du forståelse for at det kan bli i overkant nært for noen av naboene?

– Jeg forstår at mange ikke skulle ønske at hendelsene 22. juli hadde funnet sted, og skjønner også at mange ikke skulle ønske at dette minnestedet fant sin plassering. Regjeringen har valgt dette etter forslag fra et utvalg. Jeg synes også dette er vanskelig, jeg mistet sønnen min 22. juli. Men på mange måter må man ha vidsyn på dette. Majoriteten av støttegruppa har ikke ytret seg negativt i forbindelse med minnestedet. Men jeg forstår naboene som får dette tett opp mot seg. Da har vi som sagt demokratiske spilleregler som de må benytte seg av, så får vi se hvordan det blir.

Blattmann forteller at han liker ideen om et «åpent sår i naturen» som kunstneren ville lage.

– Jeg synes ikke minnestedet i utgangspunktet skal være fint, men noe som minner om det som skjedde. Det skal gjøre litt vondt, det er hele poenget med et minnested, og funksjonen til dette minnestedet spesifikt, slik jeg oppfatter kunstneren, avslutter Blattmann.

Ikke avklart

Jan Tore Sanner

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) mottok i dag brevet der naboene varsler rettslige skritt mot minnestedet på Sørbråten.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottok i dag brevet der naboene varsler rettslige skritt mot minnestedet på Sørbråten.

Statsråden ville i dag ikke svare på om det fortsatt er mulig å stoppe det planlagte minnestedet. Men sier dette til NRK:

– Nå skal det være en prosess i Hole kommune knyttet til reguleringsplanen som skal behandles ferdig i september. Det er en demokratisk prosess som foregår i kommunen, sier Sanner.

– Jeg har forståelse for at dette er en sak som vekker sterke følelser. Dette var en prosess som den forrige regjeringen hadde ansvaret for. Nå må vi forholde oss til de brevene vi har fått og vi vil sørge for å ha en god dialog både med pårørende og andre involverte, avslutter kommunal- og moderniseringsministeren.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober