Hopp til innhold

Kunstneren mener naboer har misforstått

Naboene på Sørbråten har ingen ting å frykte, mener kunstneren bak det planlagte minnestedet ved Utøya. Han sier det ikke vil bli synlig verken fra vegen eller der folk har hytter.

Jonas Dahlberg

BLIR KNAPT SYNLIG: Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg som vant konkurransen om å utforme to minnesteder etter 22. juli mener naboene på Sørbråten har misforstått tegningene hans. Minnesmerket vil knapt bli synlig fra vegen, sier han.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Harald Stabell

TAR DET MED SEG: Harald Stabell representerer Sørbråten Vel.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Den svenske kunstneren som vant konkurransen for å utforme nasjonale minnesteder etter 22. juli har tidligere uttalt at han vil skape et uhelbredelig sår på Sørbråten.

Nå sier han at det planlagte minnestedet ved Utøya ikke vil bli så synlig som naboene frykter.

– Fra de fleste plasser der folk har hytte, eller fra vegen kommer man ikke til å kunne se dette overhodet, sier Jonas Dahlberg til Kulturnytt i Sveriges Radio.

– Det er fint at han informerer om dette. Jeg skal ta det med meg til mine klienter så tar vi det med i vurderingen. Vi forventer å få se hvordan dette gjør en forskjell, i den grad det gjør det, sier advokat Harald Stabel som representerer Sørbråten Vel til NRK.

Ikke alle like fornøyde som juryen

Juryen anså Dahlbergs forslag som «kunstnerisk svært originalt og interessant». og kalte det «radikalt og modig» da de la det frem som vinneren av konkurransen, men ikke alle er like fornøyde.

Flere av de etterlatte foreldrene har forklart at de ikke vil ha navnet på barna de mistet risset inn i veggene på minnesmerket.

Minnesmerke Utøya

ORIGINALT OG INTERESSANT: Juryen oppfatter Dahlbergs forslag for Sørbråten som kunstnerisk svært originalt og interessant. Det makter å formidle og konfrontere traumet og tapet som oppsto etter 22. juli på en dristig måte, skriver de i sin begrunnelse.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Andre har vært redd for at minnesmerket skal bli en turistattraksjon, eller en samlingsplass for sånne som sympatiserer med gjerningsmannen. Også geologer har vært på banen og mener monumentet kan komme til å smuldre opp på grunn av jordsmonnet.

I tillegg vil naboer ikke ha minnestedet på Sørbråten. Noen av dem har kalt Dahlbergs forslag «en voldtekt av naturen», og et inngrep alt for iøynefallende til å få dem til å glemme det fatale som skjedde den 22. juli.

– Vil nesten ikke se det

Faren for at minnesmerket skal dominere området, tror Dahlberg kommer av bildene han sendte ut som konkurransebidrag og som, ifølge ham, viser stedet fra vinkler man ikke kan se fra fastlandet.

– Bildene er laget for å presentere snittet. Det gjør at jeg i mine 3D-skisser plasser meg selv på plasser der man ser hva jeg har gjort veldig bra, og forsøker å beskrive inngrepet som jeg har gjort.

Ved befaring på Utøya opplevde Dahlberg det som å gå i et åpent sår.

– Man ble slått av en dyp sorg når man var inne i hovedbygningen, det gjaldt også alle rundt meg. Det var en utrolig trykkende stemning inne i det huset. Det var som å gå rundt inne i et åpent sår, sier Jonas Dahlberg om da han besøkte Utøya etter 22. juli.

Det åpne såret han opplevde ble et av utgangspunktene for hans veg videre. Et annet utgangspunkt var den naturskjønne plassen hvor regjeringen vil ha minneplassen, odden ved navn Sørbråten.

Minnesmerke Utøya

FYSISK KUTT: Jonas Dahlbergs forslag tar utgangspunkt i tomrommet og sporene etter hendelsene 22. juli. Forslaget hans for Sørbråten er et fysisk kutt i naturen som også kan forstås som et symbolsk sår, skriver juryen i sin begrunnelse.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Minnestedet skal ikke forstyrre

Men å stå på Sørbråten og stirre ut på Utøya ville være feil, mener Dahlberg. For minnestedet skal ikke forstyrre behovet for å ville gå videre, hverken for enkeltpersoner eller storsamfunnet.

– Det er ikke Utøya man skal fryse, men en hendelsen i seg man skal minnes, sier Dahlberg til Kulturnytt i Sveriges Radio.

– En av grunnanledningene til hvordan jeg har utformet denne plassen handler om respekt for plassen og plassens natur og at jeg ikke skal legge til noe annet enn hva dette handler om i seg. Jeg skal ikke addere en bygning som fremhever noen slags arkitektoniske, monumentale kvaliteter, heller ikke saker som illustrerer noe. Det jeg gjør er å ta bort, sier Jonas Dahlberg.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober