Slik skal reiseguidene overleve

Tradisjonelle reiseguider med oversikt over turistattraksjoner, restauranter og overnatting, er ikke lenger det nordmenn hiver seg over for å sikre seg en opplevelsesrik ferie.

Stadig mer bereiste nordmenn nøyer seg ikke lenger med tradisjonelle reisehåndbøker. Nå vil vi ha de personlige anbefalingene av steder og attraktsjoner, helst litt utenfor allfarvei. Nå gis det ut flere reiseguider med personlig vri. At dette er noe folk vil ha, tyder både opplagstall og bestselgerlistene på.

– Det har tatt av

Forlaget Spartacus ga ut NRK-anmelder Knut Hoem s guide «Berlin» allerede i 2010, og den kommer i vår som ebok. Inspirert av Hoems personlige reisebok, kommer forlaget i år ut med «Paris» av Sven Egil Omdal. Schibsted gir ut VG-journalist Yngve Kvistads «Sicilia», snart kommer «198» om Gunnar Garfors´s reiser i alle verdens land og Kagges reiseguider av kjente forfattere gis også ut som ebøker denne sommeren.

Forlaget Kagge har de siste årene spesialisert seg på personlige reisebøker. For dem startet det med at tidligere redaktør og politiker, nå Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppsøkte forlaget fordi han syntes han kjente New York så godt at han ville skrive en guide.

«New York» er siden den ble utgitt 2013, allerede trykket i 10.000 eksemplarer og har kommet i tre opplag. Det ble naturlig å lage en serie med lignende reisebøker. I vår ga Kagge ut «London» og «Roma», som allerede er blitt trykket i to opplag. Felles for alle bøkene er at tipsene i boken er forfatterens egne anbefalinger.

– Jeg er en reiseguide- forbruker, sier Raymond Vik som er informasjons- og kommunikasjonssjef i Kagge Forlag.

Denne våren har han vært i flere storbyer, blant andre København og New York. Sistnevnte storby var reiseguiden som den nye serien med reisebøker startet med..

Tar nettet over for reisebøkene?

Reiseguider selger fortsatt godt, i en tid der smart-telefonen med all verdens apps er med overalt. Hva med mobilen, er den en konkurrent?

– Nordmenn reiser mer, og vi vil alltid trenge informasjon om byene vi drar til. Selv om så og si alt av informasjon kan googles, er det fortsatt behov for bøker – enten det er papirbok eller ebok, mener Raymond Vik.

– Vår serie er norske bøker med tydelige avsendere, sier Raymond Vik om Kagges personlige guider.

– De tradisjonelle og masseproduserte reiseguidene skal jo passe for alle, uansett hvilke land du kommer fra. De anonyme avsenderne gir mye av de samme tipsene og anbefalingene. Vi vil skille oss ut ved å heller bruke personlige tips fra kjennere.

Inviterer kjentfolk

Det er ikke hvem som helst som får skrive de personlige guidene. Kagge forlaget legger vekt på at forfatteren skal kjenne byen de skriver om svært godt.

– Her er det mer som å ha med seg en lommekjent venn til den byen man skal til. Dette er personlige reiseguider, det er avsenderens egne tips og anbefalinger.

Forfatteren bak boken «London», Celine Irgens Aagaard, har vært alle stedene hun forteller om i sin guide. Dessuten bidrar flere kjentfolk som Jenny Skavlan og John Carew med sine egne tips. Her finnes hverken bilder eller tips om turist-steder som Buckingham Palace eller handleturer i Oxford Street. Forfatteren skriver i stedet om alt fra takterrasser med storslagen utsikt over byen til de beste frisørene i Soho.

– Dette er for deg som vil bort fra Piccadilly og Oxford Street, som man vet ligger der. Både førstegangsreisende og de som har vært der før, vil gjerne prøve noe nytt. Men så er det ikke så lett å vite om en restaurant du passerer er bra eller ikke.

Mener vi vil ha unike opplevelser

Er vi nordmenn blitt så reisevante at vi må ha mer?

– Ja, det tror jeg. Vi vil ha unike opplevelser. Vi vil helst komme hjem og fortelle at vi har vært på noe annet enn Eiffeltårnet, Big Ben eller Empire State Building – altså at man har gjort noe utenfor den vante løypa som millioner har tråkket i, sier Vik.

Vil vi være litt eksklusive?

– Ja, det tror jeg.

Er du litt sånn selv, eller?

– Ja, jeg er jo det, sier han og smiler. Jeg er også på utkikk etter noen opplevelser utenfor den vante løypa.

Kan man ikke bare google?

– Det ene utelukker ikke det andre. Mange er for eksempel bekymret for dataroaming, og hvor mye det koster å søke hvis du er på gata. Det er noe med en bok, du kan lage eselører på. Det føles trygt, siden man ikke er avhengig av at teknikken skal fungere. Det er så mange ting man tror vil overta, men som ikke nødvendigvis gjør det. Det eksisterer side om side som hjelpemidler, mener jeg.

Til neste vår er det planlagt to nye utgivelser. Journalist og bokanmelder i Dagbladet, Erle Marie Sørheim, skriver guidebok om Berlin, hvor hun har bodd lenge. NRK-journalisten Jarle Roheim Håkonsen gir ut en ny guide om Barcelona.

Viktig med en signatur

Har reise-håndbøkene sjanse til å overleve blant gratis nettsider og apps? Nå satser forlagene på personlige reiseguider. Møt noen av forfatterne som har fått forlagenes tillit.

Yngve Kvistad er journalist og forfatter, og har bodd på Sicilia som EU-korrespondenti VG. Han er bokaktuell med «Sicilia. En dannelsesreise», som er forlaget Schibsteds nyeste bok i en reiseserie hvor profilerte forfattere skriver om sine favoritt-destinasjoner.

– Jeg har skrevet boken jeg selv lette etter da jeg begynte å reise til Sicilia. Det finnes mange oversatte guidebøker som beskriver hvordan det ser ut på øya, og hvordan du skal komme deg frem. Men ingen forklarer de store og små sammenhengene, sier Yngve Kvistad.

Kulturhistorie og dannelse

I reiseboken prøver han å forklare dagens Sicilia gjennom kulturhistorien og mytene. Ingen øy er mer myteomspunnet, og det har den vært siden Odyssevs’ tid og er det fortsatt, takket være «Gudfaren»-trilogien og Hollywoods mafia-estetikk.

– Jeg avkler mange av disse mytene, men blankpolerer andre. Dette er den første boken originalskrevet på norsk om Sicilia og det jeg kaller Det sicilianske. Slik er det et nikk til europeernes klassiske dannelsesreise på 1700-tallet, hvor Sicilia var et ytterpunkt. Men det er også fortellingen om hvordan Sicilia ble dannet, sosialt, kulturelt og politisk, dels med «norsk» hjelp. Jeg har også lagt vekt på å ikke skrive «Midnatt på Sicilia» - den har Peter Robb gjort så mye bedre selv.

– Nordmenn redde for mafiaen

En rød tråd gjennom Kvistads bok, er populærkulturens fremstillinger av det sicilianske. Mange nordmenns første møte med Sicilia er gjennom film og TV, ofte uten å være klar over de. Derfor har han laget et eget kapittel med oversikt over samtlige film- og TV-produksjoner fra og om Sicilia fra 1914 til og med 2014.

– Det alene er et internasjonalt nybrottsarbeid som har tatt meg to år å ferdigstille

I snart 15 år har Kvistad jevnlig besøkt Sicilia. I nesten like mange år har han lest bøker på engelsk, tysk, italiensk, islandsk, dansk og svensk om øyas kulturhistorie og rike fortid, de eldste tekstene beskriver Bysants og Harald Hardrådes erobringer av Sicilia. Så bestemte han seg for å flytte dit, og i 2011 og 2012 bodde hele familien der, og levde i lokalsamfunnet.

– Har undret meg over så mye

Alt fra første gang han kom til øya for mange år siden, undret han seg over ting han så og opplevde.

– Hvorfor går voksne menn og leier hverandre hver dag mellom klokken seks og åtte? Hvordan har det seg at Sicilia har hele byer konservert i barokk-arkitektur? Hva er grunnen til at så mange filmer er innspilt på Sicilia? Hvorfor finnes det flere komplette greske templer på Sicilia enn i hele Hellas? Hva er det med byen Taormina og Nobelprisvinnere i litteratur? Hva er årsaken til at historiene om det norske Sicilia er røyklagt av ettertiden? Nordmenn har reist til Sicilia i tusen år og preget utviklingen av sivilisasjonen der – hvorfor er det glemt? Disse historiene ville jeg finne ut mer av.

Hvem er boken beregnet på?

– Den som er nysgjerrig på Sicilia, men som kanskje ikke tør reise dit på grunn av alle historiene om mafiaen. Les! – og dra! . Men jeg vil også si at det er en bok for den som måtte være interessert i norsk historie. Det var den norske kongemakten som legitimerte det første selvstendige kongeriket Sicilia i 1110. Dessuten så tror jeg at den første kongen av Sicilia var sunnmøring – og det er ikke tull engang.

Deler sine hemmeligheter

Celine Irgens Aagaard tilbringer mye av sin tid i London. Sjefredaktøren for stilguiden STYLEmag, har gjennom sin mangeårige journalist-karriere vært i byen flere ganger i året gjennom de siste 17 årene. Ofte har det til og med blitt opp og ned på dagen. Med sin store interesse for byen, ville derfor Kagge forlag at hun skulle skrive en annerledes guidebok.

– Nordmenn elsker byen, men havner ofte i samme turistfelle. Jeg ville med denne boken vise at byen har langt mer å by på enn Oxford Street, og ikke minst gjøre reiseopplevelsen bedre for alle som har vært i London mange ganger, sier Celine Irgens Aagaard.

«London» består av Aagaards egne anbefalinger, samt innsider-tips fra kjendiser som er lommekjent og deler sine hemmelige perler om hvor du bør spise frokost, hvor du finner gatekunst, hvor du får den beste vegetarmaten, hvor du handler best på salg, eller rett og slett tips til hvordan du kan få en sporty opplevelse av London. Den har tips for alle, om du skal på langhelg med venninnen, drikke te med tanten eller vil følge fotballspiller John Carew sitt tips på utelivs-fronten, forteller hun.

– Jeg var til og fra London hele forrige sommer, gjorde research i forkant og oppdaget nye steder for hver gang jeg var i byen. Steder jeg ikke likte, ble ikke med, så jeg kan med hånden på hjertet si at dette er tips jeg selv kan stå inne for. London var fantastisk forrige sommer og har gitt meg ny tro på byen som destinasjon også midt i fellesferien. Byen har fantastiske takterrasser på linje med New York og ikke minst er det muligheter for bading.

Etter å ha skrevet boken, som er ment som en guide både for dem som besøker byen for første gang, men også for alle som ofte er i London og vil oppleve byen på ny, mener forfatteren hun har sett London med helt nye øyne.

Erotikk og byvandring i Paris

Sven Egil Omdal er journalist gjennom mange år i både Adresseavisen og Vårt Land, samt nyhetsredaktør, kulturredaktør og multimedieredaktør i Stavanger Aftenblad. Hans ukentlige Fripenn-spalte er blant de mest leste og siterte i norsk presse.

De siste årene har han bodd i Brussel, hvor han satte spesielt pris på den korte avstanden til Paris. Omdal ble egentlig spurt av forlaget Spartacus om å skrive en guide til Brussel, hvor han bodde.

– Jeg svarte at skulle jeg først skrive en bok, så måtte det være om Paris, som for meg alltid har vært den fremste blant alle verdens byer.

Bortenfor Eiffeltårnet og Louvre, bakenfor Triumfbuen og Luxembourg-hagen ligger det smug og vakre små hager, er noe av det vi kan lese i hans reisebok «Paris». Boken gir forslag til et stort antall byvandringer, opplevelser, spisesteder og hoteller. Forfatteren forteller at han har besøkt Paris et utall ganger. Dessuten har han skrevet mye om byen tidligere, i avisen.

– Jeg tok toget fra Brussel til Paris så ofte jeg hadde anledning og gikk til leggene føltes som leca-blokker. Underveis noterte jeg temaer som trengte fordypning, som jazzens, erotikken, impresjonistene, innvandrere som Hemingway og Picasso, de berømte kaféene eller arkitekturen, ikke minst den fra la belle epoque.

Drev døgnkontinuerlig research på Montmartre

En periode bodde han på Montmartre og drev research nær sagt døgnet rundt. I tillegg leste han et stort antall bøker om byen, både memoarer, rene kjærlighetserklæringer og historiske verk.

– Målet var hele tiden å fortelle historier om Paris, å vise gjennom anekdoter og fakta hvorfor byen er så vakker som den er. Det finnes utallige byguider til Paris, men verken på engelsk eller norsk fantes det en bok som tar leseren med på slike vandringer.

Jeg har bevisst forsøkt å lokke leserne inn i de små gatene og litt bort fra de største attraksjonene fordi de største parisiske opplevelsene gjemmer seg i de små tingene.

– Hovedmålgruppen er de som liker å oppdage en by til fots. Boken kan brukes av de som ikke har vært i Paris før, men jeg håper jo at den også kan gi nye oppdagelser og ny innsikt selv til de som kjenner den godt. Tilbakemeldingene så langt tyder på at så er tilfelle, og det gjør meg svært glad.

Utenfor komfortsonen

Gunnar Garfors har reist i alle verdens land , men bruker selv aldri tradisjonelle reiseguider. Til høsten kommer boken «198» som er en blanding av oppslagsverk og hans personlige opplevelser i fra alle verdens land.

«198» kommer ut i midten av september, og manuset til det som blir en bok om Garfors sine reiser til alle verdens land, er for tiden til korrektur hos forlaget Samlaget. Boken er ikke en tradisjonell reiseguide, selv om hvert land får sitt eget kapittel, med historier om folk han har møtt og ting han har opplevd. Garfors gir flere tips til ikke minst hva man kan unngå å oppleve. Sosiale koder er minst like viktig som å ha med seg riktig valuta, mener han.

– Jeg håper boken gir inspirasjon, og forhåpentligvis får folk til å utfordre sine egne komfortsoner og reise til mer utradisjonelle steder enn det de hadde tenkt.

Tar alt som det kommer

Hvordan forbereder du deg før du kommer til et nytt land?

– Minst mulig. Jeg liker ikke guidebøker fordi de stort sett er skrevet av en person som reiser til en by eller et land, er der i noen timer eller dager. Det kan ha vært i år eller i fjor eller for åtte år siden. Skal jeg la det være min ramme? Det værste er Lonely Planet, som jeg reiste med selv tidlig på 2000-tallet. Da endte jeg med å gå i den samme turistløypen som andre backpackere. Det ødelegger opplevelsen, for jeg prøver å oppleve landet og kulturen. Det er bedre å snakke med folk som bor der, om hvilke restauranter som er gode, eller hvilke nattklubber som er hot, sier Gunnar Garfors.

– Jeg har reist til mange land uten å kunne noen ting på forhånd, men tar det litt som det kommer. Det mest nyttige jeg forbereder meg på, er å sette meg inn i hvordan man oppfører og ikke minst hvordan man ikke oppfører seg på et nytt sted. Resten blir mine egne opplevelser av landet.

– Er et supplement

– Vi merker godt at vi selger mer av de personlige reiseguidene, forteller butikksjef Raymond Haase på Nomaden i Oslo.

– Men de selger ikke på langt nær så mye som de praktiske reisehåndbøkene. Bøkene til Torgrim Eggen og andre er mer et supplement for å ha noe å lese på flyet.

Haase mener at at "alle" har visst at digitale reisebøker kom til å bli en konkurrent til papirutgavene, men han kan fortelle at da de fikk besøk av Lonely Planets Europa-representanter nylig fikk de høre at bruken av de nedlastbare guidene er synkende, mens papir øker.

Tviler på at reisebøker overlever

Harald Fougner er redaksjonssjef for digitale utgivelser i Gyldendal forlag, som satser sterkt på ebøker og apps. Han tror ikke at digitale tjenester kommer til å ta over totalt for papir.

– I hvert fall ikke på mellomkort sikt, til det er bruken av reiseguider for sammensatt, de skal jo også brukes i felten, i land som kanskje ikke har så god dekning eller med svært høye roaming-kostnader.

Likevel er det klart at etter hvert som roaming-kostnadene i Europa synker, og det kommer flere digitale app-produkter og gratistjenester som for eksempel Tripadvisor blir stadig bedre, vil de ta over en stor del av markedet, både for planlegging og på tur. Kombinert med kartet på mobilen blir jo mange av disse tjenestene svært gode, spesielt for improvisering, forteller Fougner.

Hva virker det som godt bereiste nordmenn helst vil ha nå?

– For papirmarkedet virket det som det er en dreining bort fra de omfattende reiseguidene til de mer operative og konsentrerte guidene, det er mulig at dette kan forklares med at nordmenn gjør mer av sin reise-research på nett, men at de trenger noe lett bærbart å ha med seg på tur, sier Harald Fougner.

– Det samme som skjedde med leksikonet

Kommer de tradisjonelle reiseguidene i papir klare å overleve?

– Jeg tror de vil ha en funksjon, det er jo lett å sammenligne med det som skjedde med leksikon, men jeg tror at bruken tross alt er noe annerledes. Der for eksempel TripAdvisor er en crowdsourca aggregeringstjeneste med veldig mye å velge i, er våre reiseguider et mer avgrenset innhold, kuratert av eksperter og pedagogisk lagt opp. Folk har forskjellige preferanser, og igjen er det dette med at papir kan være mer brukervennlig, spesielt hvis man skal litt «off the beaten track», den går ikke tom for strøm for eksempel. Markedet for papirbøker vil nok bli mye mindre, men jeg tror bøkene vil overleve.

Hvordan blir fremtidens reiseguide, tror du?

– Det spørs selvfølgelig hvor langt frem man tenker, men om ikke så mange år vil jo Google kjenne reise-preferansene dine langt bedre enn du gjør selv. Da vil man ikke trenge å planlegge noe, man kan bare følge pilen som peker i Google-Glasses’ene, for din egen, unike ferie.