Hopp til innhold

861 krever å bli slettet av Google

Etter at Google åpnet for at du kan søke om at artikler om deg ikke kommer opp når de blir søkt på, har 861 nordmenn gjort nettopp dette. – Det er et høyt tall, sier IKT Norge.

Google

SLETT MEG: Søkemotoren Google lar nå brukerne få muligheten til å slette falsk informasjon om seg selv.

Foto: PHILIPPE HUGUEN / Afp

Gisle Hannemyr

POSITIV: Gisle Hannemyr synes Google innbyr til å spionere på folk.

Foto: NRK

Hvis det har dukket opp noe uønsket om deg på internett, kan du nå be Google og andre søkemotorer om å hindre at det dukker opp i søkeresultatene deres.

Siden en EU-dom fastslo dette i midten av mai, har 861 nordmenn bedt Google fjerne nesten 4000 lenker.

For å få slettet en lenke i et søkeresultat må det vurderes som utilstrekkelig, irrelevant, utdatert eller overdrevet. Google vil ikke kommentere hvem som har bedt dem fjerne søkeresultatene.

– Google er i første rekke et flott verktøy for å finne informasjon, men at Google skal være en måte å spionere på kjærester, familie og naboer synes jeg ikke noe om, sier Gisle Hannemyr.

Fikk ødelagt politisk karriere

Nå skal Google behandle søknadene.

En av dem som har fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli misbrukt på nettet er Lena Linge.

I 2011 gikk hun ut med sin sterke historie om hvordan hennes navn og bilde ble brukt på utenlandske pornonettsteder. Linge, som den gang var ordførerkandidat for Frp i Våler, måtte avslutte sin politiske karriere på grunn av pornolenkene.

Se Dagsrevyens innslag om Linge fra 2011.

Video Politisk karriere ødelagt

– Sist gang jeg Googlet meg selv hadde jeg 11,4 millioner treff på Google, sier Linge.

Nå er hun overlykkelig over at Google gjør det mulig å søke om å slette oppslagene.

– Det er helt fantastisk, og det kommer jeg til å benytte meg av.

Synes 861 er for mange

Torgeir Waterhouse (Foto: IKT-Norge)

NEGATIV: Torgeir Waterhouse i IKT Norge er kritisk til at det skal bli lett å slette informasjon om seg selv på nettet.

Foto: IKT-Norge

Men ikke alle er positive til muligheten som etter alt og dømme kommer til populær i økende grad i månedene og årene fremover.

Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjonen IKT Norge synes 861 er et skremmende høyt tall.

– Jeg synes det er høyt. Jeg hadde ikke forventet et så høyt tall så fort, sier Waterhouse.

Han mener tilbudet fra Google har sine fordeler, men også gjør det lettere å slette informasjonen som hører hjemme i dagens lys.

– Det gir et verktøy til folk som av en eller annen grunn ønsker å skjule informasjon om fortiden sin. Det kan i mange tilfeller være en god grunn til det, men i mange tilfeller vil det ikke være det, sier Waterhouse.

Waterhouse: – Angrip dem som publiserer

Han mener man bør angripe dem som publiserer den falske informasjonen.

– Google og andre søkemotorer er verktøy for å finne frem til ting som er publisert. Det er ikke de som genererer informasjonen.

Waterhouse synes det er skummelt at det skal være tilfeldige internettselskaper rundt om i verden som bestemmer hva vi som forbrukere skal finne på internett eller ikke, og at man heller burde ta kampen mot dem som faktisk legger ut de sakene man vil ha fjernet.

– Den som har publisert innholdet sitter med nøkkelen til å slette det. Der må vi legge ansvaret.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober