Hopp til innhold

– Dette er ikke et forsøk på å renvaske seg

Arve Juritzen avkrefter at Anders Behring Breiviks far prøver å fraskrive seg ansvar.

Arve Juritzen

GIR UT BOK: Arve Juritzen mener boka må regnes som farens tilsvar til at som er skrevet og sagt om han.

Foto: Anette Torjusen / NRK

I boka «Min skyld? En fars historie» om Anders Behring Breivik skriver faren Jens Breivik om oppveksten med massedrapsmannen og hvordan han opplevde terroraksjonen og rettssaken.

– Vi har vurdert dette både etisk og moralsk, og mener boka er viktig, sier Arve Juritzen i Juritzen forlag.

– Sin sterkeste kritiker

Anders Behring Breiviks far mener mange har ment noe om 22. juli 2011 og ikke minst om hvem han var, så det er på tide at folk får lese hans versjon.

– Han føler skyld og ansvar og det er pekt på han både i aviser og bøker. Dette er på en måte hans tilsvar og han er sin sterkeste kritiker. I boken går han gjennom det som har skjedd og det han har opplevd, forklarer Juritzen.

Her kan du se intervju med Arve Juritzen:

Juritzen om Breiviks bok

– Trenger vi boka?

– Ja, faren er løftet frem i gjennom både rettssaken og i bøker, og med sin tilsvarsrett korrigerer og supplementerer han bilde. Det gir en god dokumentasjon.

Det er blant annet stilt spørsmål om Jens Breivik sviktet sin sønn. Boka forteller om en far som prøvde å få foreldreretten for sønnen, men tapte rettssaken.

– Bilde er mer nyansert når vi hører hans historie, mener Juritzen.

– Kunne gjort mer

Boka åpner med en prolog der Breivik tar selvkritikk for manglende oppfølging av Anders. Faren skriver:

«Det var vært vanskelig å gå inn i det som skjedd. Men jeg vil skrive ned alt jeg vet, som en slags dokumentasjon. Alt må frem.

Jens Breivik

SIN HISTORIE: Jens Breivik forteller sin historie om hvordan det var og har vært å være far til Anders Behring Breivik.

Foto: NRK

Dette er ikke noe forsvarsskrift.

Jeg har gjort mye rart og hatt et omflakkende og rotete liv. Jeg har vært gift fire ganger, og jeg skulle ønske jeg hadde møtt min nåværende kone for femti år siden. Jeg skulle ønske mye hadde vært annerledes.

Og jeg kunne ha gjort mer. Spesielt for Anders kunne jeg ha gjort mer. Sånn er det.

Vi var tre - nå er vi to, etter at Wenche døde - som vet hvordan oppveksten til Anders var. Jeg er en av dem.

Mitt navn er Jens Breivik, og jeg er faren til Anders Behring Breivik.

Dette er min historie.»

NRKs kulturkommentator, Agnes Moxnes, har lest deler av boken og mener den tegner et bilde av en far totalt uten selvtillit i farsrollen og en far som mener han burde vært der mer.

– Den konkluderer med av hvis han hadde gjort noe annerledes, kunne det fått en annen utgang. Han konkluderer også med at sønnen er utilregnelig, mens moren mente det motsatte, forklarer hun.

Hun synes det er viktig å vurdere om slike bøker er med på å kaste nytt lys over saken.

– Er det noe nytt, eller er det en far som synes synd på seg selv? spør hun.

– Har lært mye

Juritzen sier til NRK at dette ikke er en sutrebok fra faren.

– Dette er ikke et forsøk på å renvaske seg, men han er en av tre som kjente til oppveksten. Det var Anders, moren og han selv, sier han.

Selv mener han at han har lært mye gjennom arbeidet med boka og at det har kommet ny informasjon som kaster lys over saken.

– Boka tegner et nyansert bilde av en far som ikke kunne være far og om en sønn som er ganske bitter på både samfunnet, sier han.

I forbindelse med bok er det også trykket et brev som Anders Behring Breivik har skrevet til sin far.

For forlaget var det viktig å vurdere om brevet skulle trykkes eller ei.

– Etter en vurdering kom vi til at vi enten må trykke hele eller ingenting. Brevet er fullt av et politisk budskap. Jens Breivk ville møte sønnen sin, men fikk et hardt, vondt og politisk brev i retur.

Her kan du høre hva Juritzen sier om brevet:

Juritzen om sønnens brev

– Vi har brukt mye tid på juss, moral og etikk. Det er mange etterlatte og berørte som synes dette er vanskelig.

Trond Blattmann, leder av den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, mistet sønnen sin. Han mener at boka ikke er interessant.

Trond Blattmann

UINTERESSANT: Trond Blattmann i den nasjonale støttegruppa mener det ikke er behov for en slik bok.

Foto: Helge Carlsen

– Vi føler at barndommen til Breivik ble tydelig nok kartlagt gjennom ti uker med rettsak, derfor ikke denne boken interessant for støttegruppen. Vårt hovedmål er å ivareta de som ble rammet, pårørende og etterlatte etter 22. juli, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober