Hopp til innhold

Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer for ham om jeg vant omsorgen

Jens Breivik angrer på at han aldri fikk et bedre forhold til sønnen Anders Behring Breivik, og tror at terrorhandlingene kunne vært unngått dersom han hadde vunnet omsorgskampen i retten.

Anders Behring Breiviks far mener terrorhandlingene kunne vært unngått dersom han hadde fått omsorgen for sønnen.

ANGRER PÅ FRAVÆR: Jens Breivik føler skyld for at han var lite tilstede under sønnens oppvekst, og tror han kunne motvirket radikaliseringen hans dersom han hadde fått sjansen.

«Min skyld? En fars historie»

FERSK BOK: «Min skyld? En fars historie» kommer i bokhandlene i oktober.

Foto: Juritzen forlag

I Jens Breiviks bok «Min skyld?» beskriver terroristens far Jens Breivik sitt forhold til mannen som endte opp som Norges verste massedrapsmann.

Les: Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer

pressekonferansen torsdag møtte Jens Breivik selv pressen for første gang på lenge, og måtte blant annet svare på spørsmål om hvordan hans fravær i oppveksten kan ha bidratt til Anders Behring Breiviks radikalisering.

Nå sier Jens Breivik at han håper å kunne gjenoppta kontakten med sønnen på et tidspunkt.

Les anmeldelsen: – Breiviks fasade faller for første gang

– Jeg føler skyld og ansvar

NRK var blant de første mediene som fikk Jens Breivik i tale etter terrorangrepene. I Brennpunkt-dokumentaren «Fedrene» fra 2011 fortalte Jens Breivik om følelsene rundt sønnens grusomme handlinger.

– Jeg kan ikke forstå, jeg kan ikke tilgi, sa en tydelig rystet Jens Breivik til NRK den gangen.

Se programmet nederst i artikkelen.

I dag, over tre år etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya, har han rukket å reflektere grundigere over sønnens ugjerninger.

– Jeg føler skyld og ansvar fordi jeg føler jeg kunne gjort mer for å ha kontakt med ham og være sammen med ham. Slik det ble, ble det for dårlig. Det tar jeg skyld og ansvar for.

Jens Breivik flyttet fra familien da sønnen var bare ett år gammel, og de to hadde sporadisk kontakt gjennom store deler av oppveksten.

Etter å ha mottatt bekymringsmeldinger om fra barnevernet i Norge, forsøkte Jens Breivik, som da bodde i Paris, å overta foreldreansvaret for Anders. Han tapte saken, og i boken skriver han hvordan han i samråd med advokaten ga opp å ta saken videre i rettssystemet.

Breivik inngikk imidlertid et forlik som sikret ham kontakt med sønnen, og fra 1984 og de neste tolv årene møttes far og sønn regelmessig.

Tror terroren kunne vært unngått

Til NRK i dag sier faren at han tror mye kunne vært annerledes dersom han hadde vunnet omsorgssaken.

– Hadde jeg fått omsorgsretten og han hadde flyttet sammen med meg, kunne jeg påvirket ham i positiv retning. Jeg kunne ha gjort mer for ham, jeg kunne diskutert ting med ham og fått ham til å utveksle meninger og dele ting med meg, sier Jens Breivik.

– Tror du terroren kunne vært unngått?

– Jeg tror det.

Etter terrorangrepene har Jens Breivik vært plaget av tanken på at ting kunne blitt svært annerledes dersom han hadde vært mer til stede i sønnens liv.

– Jeg sitter med en følelse av anger og tristhet over det som har skjedd og over mitt forhold til ham. Det plager meg i tankene at ting kunne vært annerledes.

Da sønnen var 16 år opphørte kontakten. Faren forklarer at de begge var dårlige til å ta initiativ, og at kontakten opphørte av seg selv.

Håper å gjenoppta kontakten

I dag angrer Jens Breivik på at han ikke gjorde mer for å opprettholde forholdet til sønnen.

– Etter at han forsvant som 16-åring, tok jeg dessverre ikke mer kontakt med ham. Det angrer jeg på. Jeg håpet jo han ville tatt kontakt med meg, forklarer han.

I et brev fra fengselet fraskrev Anders Behring Breivik seg farsarven og krevde at faren skulle omfavne hans syn dersom de to skulle ha fortsatt kontakt.

Faren håper likevel at sønnen på et tidspunkt endrer mening, og at de to kan gjenoppta en form for kontakt.

– Jeg har et lite håp om at vi, hvis han begynner å tenke seg om og tar avstand fra sine ekstreme handlinger, kanskje kan ha et forhold, men det ser ikke slik ut i dag.

Les også: – Breiviks fasade faller for første gang

Jens Breivik i Brennpunkt

MØTTE JENS BREIVIK I 2011: Se Brennpunkt-dokumentaren «Fedrene», der reporter Runar Henriksen Jørstad møter terroristens far og stefar.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh