Ny Poesi

Redaksjon: Mariann Enge,

Paal Bjelke Andersen,

Knut Oterholm og Kari Løvaas

Redaksjonen sier selv at de vil satse spesielt på å skape en samtale mellom norsk, svensk og dansk poesi. Og det er de allerede på god vei til å lykkes med.

Den første årgangen gir også gløtt fra for eksempel finsk, tysk og amerikansk diktning. I juni kom tidsskriftet med en større oppdatering, der ti ledende nordiske poeter ble utfordret til å tenke over de sosiale, ideologiske eller politiske sidene ved det å skrive dikt.

Rundspørring om poesi og politikk

Spørsmålene var riktignok så kronglete formulert at jeg ikke skal gjengi dem her. De er et eksempel på at redaksjonen av og til formulerer seg i overkant innadvent. Men svarene er interessante, ikke minst fordi de spriker i alle retninger, både når det innhold og form.

To av de klareste er Øyvind Berg og svenske Magnus William-Olsson. Øyvind Berg er en sterk norsk poet og gjendikter, også nylig avtroppet kunstnerisk leder for Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Han trekker linjer til tiden da norske poeter var knyttet til det nasjonsbyggende prosjektet, altså aksen Bjørnstjerne Bjørnson – Arnulf Øverland:

"17. maitalemålet har spredd seg"

”Før ble mange dikt skrevet av noen som helst ville holde 365 17. maitaler hvert år. Med én 17. mai i året og en kommunikasjon som bare var så som så, så rakk de ikke mer enn to-tre årlige klimaks. Derfor skreiv de 17. maitaletrengte dikt som skulle tas i andres norske munn på Dagen, over det ganske så ganske land.

Nå minner få nyskrevne dikt om tysk okkupasjon av det frihetselskende norske, mange målbærer tvertimot en følelse av at 17. mai-talemålet har spredt seg som løvetann på alle tiders plen, slik at årets 365 dager står og nikker, lik gode nordmenn godt drukne og løvetann i vind […]” (setning er tre ganger så lang og morsom og kan nytes til ende på nypoesi.net)

Magnus William-Olsson, som både er poet og kritiker, virker enig med Berg i at denne eldre formen for politisk poesi er umulig i dag:

«Språket i dess högsta potens»

”Jag tror […] att dikten numera har rätt begränsade möjligheter till direkt politiskt inflytande. Kanske kan några få diktare, i kraft av vunnen aktning och massmedial trovärdighet, ännu publicera dikter som faktiskt påverkar opinionen i en eller annan fråga. Men massmedias utveckling gör det allt svårare. Och en ny sonnevisk «vietnamdikt» är nog otänkbar i dag,” skriver William-Olsson og tilføyer:

”Jag tycker ur många synvinklar att poesin - med Joseph Brodsky - kan beskrivas som «språket i dess högsta potens». Dess möjligheter att verka socialt och politiskt är därmed i princip lika obegränsade som språket självt. Men denna potential är, förstås, inte möjlig att realisera inom den trånga kommunikationspoetik som helt dominerar den massmediala offentligheten idag. Och den som letar efter klara budskap och rak information i dikten, söker förgäves. Finner han budskapet har han missat dikten. Och finner han dikten så är budskapet inte längre klart.”

I tillegg til enkeltstående utsagn som denne enqueten innbyr til, har Ny Poesi også rom for lange samtaler og intervjuer. Et høydepunkt for meg er dialogen mellom Gro Dahle og Lone Hørslev Rasmussen som ble publisert før jul.

Mye god poesi på nettet

Det er vekten på presentasjon av nye dikt, samtalene og de svært kompetente vurderingene som gjør Ny Poesi til et helt spesielt tidsskrift i norsk sammenheng. Tidsskriftet fyller dermed et åpent rom mellom andre satsninger på litteraturformidling på nettet:

Lyrikkmagasin utgis av Lyrikklubben i De norske bokklubbene, og mye av stoffet på deres nettsider er naturlig nok knyttet Lyrikklubbens utgivelser, som både formidler ny og klassisk poesi. Men her finnes mange gode artikler og tilløp til lengre debatter.

Dagbladet.no har to store, prisbelønte satsinger på poesi: ”Diktkammeret” er lesernes eget forum, hvor Dagbladets anmelder Helge Torvund holder kurs i diktskriving på nettet. I tillegg kan hvem som helst sende inn dikt, få dem vurdert, og kanskje bli kåret til månedens dikt.

I tillegg finnes Diktbasen, en samling som hittill omfatter 4700 dikt på norsk, fra Edda til samtidsdiktere. Riktignok finnes ikke så mange dikt av nyere norske diktere, men Dagbladet.no opplyser på sidene at de arbeider med å avklare rettigheter for å få med flere samtidspoeter. Det bør de også gjøre, så lenge det koster penger å bruke basen dersom man ikke er skoleelev.

Ingen av disse har like god design og nett-navigering som tidsskriftet Vinduet, som var tidlig ute med å publisere eksklusivt for nett fra 1998 på vinduet.no. Andre nettsteder for litteratur bør se og lære av Vinduet meget enkle og funksjonelle design.