Hadde noen gitt meg disse novellene på løse ark, uten at det sto forfatternavn eller tittel på dem, ville jeg nok gjettet på at det var Lars Saabye Christensen som stod bak. Hans stemme er gjenkjennelig, og temaene ville også lede i riktig retning; brorparten av de tolv novellene er om unge gutter i oppveksten på 1960-tallet, gjerne i området rundt Marienlyst, Skillebekk, Frogner. Det handler om vennskap, om å bryte rammer, om det å bli voksen.
Det har vi hørt om før, og der er Saabye Christensen en mester. For meg er det få som kan skildre tyngden i skumringen over Oslo like lett som ham, få som kan la årstider og bygater blandes sammen til Oslos sjel.
Selvbiografisk?
Nytt for meg denne gangen er at forfatteren, som lenge er blitt mistenkt for å skrive sin egen ungdom om og om igjen, nå legger igjen konkrete spor fra sin egen levnedsbeskrivelse. Det er jo nærmest en trend, Dag Solstad, Erlend Loe og Lars Ramslie er bare noen av forfatterne som bruker egne navn og autentiske hendelser i fiksjonen.
Lars Saabye Christensen
Det Lars Saabye Christensen gjør, er for eksempel å innlede en av novellene med "Da forfatteren av denne historien hadde mottatt en større litterær pris", og vi gjetter vel alle på at det er Nordisk Råds litteraturpris han snakker om. Årstallene han omtaler som medgang, 2002 og 2003 kan også stemme, men at den virkelige forfatteren skulle ha fått skrivesperre etter medgangen, er det ikke noe i Saabye Christensens produksjon etter "Halvvbroren" som tyder på.
Originalt blikk
Flere av novellene tematiserer denne gangen selve det å skrive, det å fortelle historier, det å skape. Det er interessant lesning, som forteller mye om Saabye Christensens kreative blikk. Ellers liker jeg godt "Grisen", og den korte, men intense novellen "Gjesten", om et flyktningebarns opplevelse av norsk innvandringspolitikk. Bare av og til, som i novellen "Gjensynet", synes jeg forfatteren blir for knapp, og tenker at her kunne stoffet vært utnyttet enda tydeligere.
Lars Saabye Christensen er en forfatter som utfolder seg med overbevisning både i små og store formater, det være seg i bøker, film eller innen musikk. At novellen er et format som ligger spesielt godt for ham, er denne samlingen et bevis på.
Kulturnytt, NRK P2, 23. september 2004