Hopp til innhold

Lysende luftetårn i det blå

Fire 40 meter høye luftetårn skulle lyse som landemerker i Bjørvika i Oslo. Nå står prosjektet på vent fordi verken Oslo kommune eller Vegvesenet vil betale.

Høyhusrekka i Bjørvika

Bjørvika i Oslo venter på flere landemerker

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Det kostet Oslo kommune og Statens Vegvesen rundt 500.000 kroner å gjennomføre en konkurranse om utsmykking av området.

Nå vil ingen av dem betale for å få bygget vinnerverket. Det ble utformet av Lars Ramberg som fire 40 meter høye landemerker, overstrødd av lys i alle farger.

Ikke hørt

Luftetårn

Slik skulle luftetårnene sett ut

Foto: Statens Vegvesen

Luftetårnene som skulle danne utgangspunktet er allerede bygget. Men ett år etter at Lars Ramberg vant utsmykkingskonkurransen har han ennå ikke hørt noe fra kommunen eller Vegvesenet.

- Det viste seg at vinnerutkastet var veldig kostbart å gjennomføre, sier Stein Røed, som er leder for Bjørvikaprosjektet i Vegvesenet .

- I tillegg var det veldig kostbart å drifte og vedlikeholde, spesielt med tanke på strømbruk og det at det skal vaskes.

Lars Rambergs prosjekt kan koste opp mot 10 millioner kroner.

Svartedauden

Luftetårnene til Bjørvikatunnelen skulle i følge Rambergs utkast dekkes med over 70.000 lysdioder, plassert i et system inspirert av svartedaud-basillen Yersinia Pestis. Slik skulle luftetårnene bli lysende symboler på pesten - med henvisning både til middelalderbyen og til luftforurensningen i området.

Lars Ramberg brukte rundt tre måneder på å utvikle ideen. Nå ligger den på vent.

- Prosjektet må få ressurser til å utvikles videre, sier Ramberg. - Vi kan ikke finansiere dette for Statens Vegvesen og Oslo kommune. Det er de som invitert oss til å delta.

Han synes det er noe tull å hevde at det vil bli dyrt å rengjøre kunstverket.

- Dette skal ikke vaskes. Det står midt i trafikken, viser til pesten og kan godt være møkkete.

Ingen løfter

Nå krangler initiativtakerne i Oslos plan- og bygningsetat og i Vegvesenet om hvem som skal betale.

Vegvesenets prosjektleder Stein Røed mener at det ikke lå noen løfter eller bindinger i selve konkurransen.

- Det var en konkurranse der en tok forbehold om at en kunne velge et av utkastene, en kombinasjon av flere, eller ingen av dem.

Per Hess, formann i konkurransejuryen, mener det er synd dersom prosjektet forsvinner i en byråkratisk krangel.

- Vi hadde full tillit til at dette skulle gjennomføres, hvis ikke hadde vi sannsynligvis ikke gått inn for å juryere denne konkurransen, sier Hess.

Vil endre

Vegvesenet ønsker nå å samarbeide med kommunen og med kunstneren for å få kunstverket gjennomført i en form som gjør det rimeligere å bygge og vedlikeholde. Men Ramberg er ikke interessert i å endre noe.

- Før det første er kunstvereket et åndsverk som ikke kan forandres uten videre. For det andre har jeg ikke hørt noe om det. Det må oppdragsgiveren ta kontakt med meg for å diskutere, sier Ramberg.

Flere luftige Bjørvika-planer: Vil ikke bygge blokk likevel

Upopulære Bjørvika-planer: Klagestorm mot Barcode

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)