Cosi fan tutte, opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Tekst: Lorenzo da Ponte
Dorabella: Susann Végh
Fiordiligi: Malin Byström
Guglielmo: Jesper Taube
Ferrando: Klas Hedlund
Despina: Marianne Hellgren Staykov
Don Alfonso: Johan Edholm
Kor og orkester fra Kungliga Operan i Stockholm
Regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Koreografi: Anna Koch
Musikalsk ledelse: Stefan Klingele
Kor og orkester fra Kungliga Operan i Stockholm
Spilles i Den Norske Opera 18. – 28. januar 2011

Tirsdag kom andre og siste del av gjestespillet til Stockholms-operaen, og det var spesielt spennende at norske Ole Anders Tandberg sto for regi og scenografi.

Han gjorde seg bemerket med en bloddryppende ”Poppea” for ett drøyt år siden, og han har vunnet stor anerkjennelse med oppsetninger i Oslo og Stockholm, men mest teater. Derfor er hans innfallsvinkel forfriskende når han makter å kombinere det med en bevissthet om det musikalske.

Karneval

Dette er en av Mozarts siste operaer og komponert til karnevalet i Wien i1790, året før han døde. Ikke rart at det handler om forkledning der to venner kler ser ut for å sjekke om deres forloveder er trofaste eller faller for noen tilfeldige flottenheimere fra Albania.

Jentene gir motstrebende etter for de utkledte frierne, for ”det gjør de alle, ”cosi fan tutte”. De til og med forelsker seg i den av de to guttene, som de ikke er forlovet med.

Farse

Det blir stor oppstandelse når maskene faller, men det fremgår faktisk ikke av tekst eller musikk hvem som får hvem til slutt og om partnerbyttet blir permanent.

Tandbergs regi etablerer komedien fra første stund med en mengde teatrale innfall, og han er ikke redd for farsen. Lys og farger spiller effektivt med, og det velklingende koret tar livlig del i leken.

Revolusjonært

Det er ikke lett å tro på at ikke jentene kjenner igjen forlovedene sine. Men det kan være irrelevant å lete etter troverdig realisme siden det antakelig handler om noe annet og dypere fra Mozarts side. Maskeraden er kanskje et eksempel på hvordan kjærlighetens veier er uransakelige. En levende kjærlighet er ikke overfladisk, men har kraft til å skape nye parforhold.

I 1790, rett etter den franske revolusjon, var dette revolusjonært da det offisielle kjærlighetsidealet kalte på fornuftsekteskap og akseptere lidenskap på si. Derfor ble Mozarts brudd med pliktkjærligheten lenge sett på som kynisk og lettsindig.

Presset

Følelsene utspilles i musikken når personene modnes i bevisstheten om sine følelser. Vi hører i musikken hvordan ømheten vokser. Det var mye stemmeprakt hos de seks solistene, litt i meste laget siden det av og til låt mer Verdi enn Mozart. Det kunne låte både hardt og presset av og til. Mest overbevisende var Malin Byström i sin inderlige tvil om hvem hun skal gi sin kjærlighet til.

Den Mozartske velklang var mer gjennomført i orkesteret der dirigenten Stefan Klingele også trakterte hammerklaveret musikalsk og virtuost.

Fra Gustav 3. til ”Aniara”

Stockholmsoperaen har ikke gjestet Oslo siden 1960. Da presenterte de en uforglemmelig, også for undertegnede, oppsetning av science fiction-operaen ”Aniara” av Blomdahl.

I 1973 feiret stockholmerne at det var to hundre år sin kong Gustav 3. åpnet den første operascenen i Sveriges hovedstad. For oss som var med på det var det ganske overveldende å oppleve et helt annet statlig engasjement for operakunsten enn nordmenn var vant til.

Gammeldags

Nå er vi heldigvis kommet dit at Oslo kan ta i mot operaveteranene, - 153 svensker er på turne, - i et hus som broderfolket misunner oss siden deres eget operahus er blitt for gammeldags. Moderne musikkdramatikk trenger mer plass og tidsmessig teknikk.

Teater

Møtet med svenske ensemblet har vist at Nasjonaloperaen selv holder et fint internasjonalt nivå. Dessuten har Stockholmsoperaens forestillinger tydeliggjort at opera handler om teater. I både Glucks ”Orphée” og Mozarts ”Cosi fan tutte” er musikken fra 1700-tallet.

Anmeldelsen av første del av gjestespillet.

Den musikalske fremføring må hele tiden nyskapes, men det er først og fremst nye visuelle perspektiver og grep som skaper fornyelse.

Fra København?

I Stockholm har opera alltid vært en viktig del av en kongelig og borgerlig tradisjon, men den har ikke stivnet og hindret kreativitet og nyskaping. Det er en utfordring også for norsk operakunst, som nå etablerer en ny epoke i det nye huset.

Og så kan vi kanskje glede oss til besøk fra Københavneroperaen?

(Musikkredaksjonen)