Hopp til innhold

Terrorklage fikk ikke støtte

Kringkastingsrådet roste NRK-programmet «Ikke gjør dette hjemme» som har fått kritikk for å mane til terror og dårlig oppførsel.

Video Lager Satans mor på badet

'Ikke gjør dette hjemme' er et program som ikke tråkker over noen grenser, i følge K-rådet.

Programmet «Ikke gjør dette hjemme» sammenlignes med amerikanske «Mythbusters» som er en slags blanding av underholdning og eksperimentering.

Programlederne sender blant annet opp fyrverkeri innendørs og sprenger hermetikkbokser på komfyren.

Klageren mente at programmet i verste fall kunne stimulere til terror og skadeverk ved at programlederne blant annet skyter opp fyrverkeri innendørs og gir oppskrifter på fremstilling av bomber.

- Stimulere til terror

Prosjektleder Njord Røv beklagde at enkelte har misforstått programmet, men mente at det allikevel er godt innenfor hva man bør tåle på TV. Han forklarte at formålet var å skape et politisk ukorrekt program med en ungdommelig stil.

Prosjektleder følte seg trygg på at dagens unge er trente medieforbrukere og dermed er i stand til å skille mellom underholdning og virkelighet.

Overbeskyttende foreldre

Knut Haavik

Knut Haavik liker «Ikke gjør dette hjemme» og mente det var et viktig program.

Foto: Ole Kaland / NRK

Klagen ble nøye debattert i K-rådet. Medlem Knut Haavik mente motsetning til klageren at programmet var en veldig god blanding av spøk og alvor.

Videre mente den tidligere Se & Hør-generalen at mange foreldre i dag er alt for overbeskyttende og at et slikt program var viktig og opplærende for dagens unge.

Om programmet kunne ha en negativ påvirkning for unge ble i stor grad avfeid etter innspill fra barnepsykolog og pedagog. Rådet fant i samråd med de eksterne rådgiverne ut at det ikke var videre grunn til bekymring.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober