Hopp til innhold

Hallodamene trues

SVT vurderer å gjøre som BBC og kutte ut kanalvertene. – Trist, synes NRKs kanalvert-veteran Ragnhild S. Fjørtoft.

Kanalverter blir historie på SVT.

Kanalvert Ranghild Sælthun Fjørtoft har presentert TV-programmer i en rekke år. Her ser vi henne i 1969- og 2011-versjon. SVTs kanalverter later derimot til å være historie.

Foto: NRK/SVT

– Her i NRK har vi vært veldig opptatt av å oppdatere kanalvertrollen, noe Sveriges Television ikke har vært så fokusert på, forteller Ragnhild Sælthun Fjørtoft til NRK.no.

– De bruker dobbelt så lang tid i ruten og snakker veldig lenge, de kunne hentet mye på å være mer konsise, mener kanalverten.

Taletiden for kanalvertene er betydelig kuttet ned også på NRK, fra opp mot 45 sekunder tidligere. Programverten er fremdeles et felles referansepunkt for TV-seerne.

«Hallå, hallå»

I Sverige kalles de «hallåar», i Norge har benevnelsen «hallodame» og «hallomann» satt seg i dagligtalen.

Programvert Ragnhild Sælthun Fjørtoft

Programvert Ragnhild Sælthun Fjørtoft.

Foto: Ekroll, Anne Liv / Anne Liv Ekroll, NRK

– Uttrykket kommer fra radiosendingene, den gang man åpnet ved å si ”hallo hallo, dette er NRK”, og så er det blitt hengende ved. Det gjør ikke meg noe, og folk må gjerne kalle oss hva de vil, men offisielle navnet er kanalvert, forteller hun.

Ragnhild Sælthun Fjørtoft har vært i NRK i drøyt 40 år, og er for veteran å regne. Hun sier at den viktigste oppgaven for en kanalvert er å informere seerne, promotere programmet, i tillegg til å holde på seerne etter endt program.

– Vi går ofte inn under rulleteksten og informerer om hva som kommer etterpå, eller om programmer med tilsvarende tema. Man må være litt på hugget for at folk skal bli værende på kanalen, forklarer hun.

NETT-TV: Se Ragnhild S. Fjørtoft fortelle om jobben sin

Forsvinner fra bildet

På NRK1 ser man kanalverten i bildet, på NRK2 hører man bare stemmen, mens på NRK3 er det helt tyst.

SVT skal nå utrede om det fortsatt er behov for en kanalvert i bildet, eller om de velger en løsning tilsvarende NRK2, hvor man kun hører stemmen.

Ifølge gruppeleder for kanalvertene i SVT, Niklas Ahlgren, gjøres dette for å effektivisere TV-kanalen.

– Vi ønsker å beholde seere som svitsjer mellom ulike kanaler, og vil gjøre kanalen så effektiv og tilgjengelig som mulig for dem, sier han til VG.

Borte fra BBC

På BBC har ikke kanalvertene vært å se på skjermen på flere år, og de skal være godt fornøyde med løsningen.

TV-sjef Arne Helsingen i NRK

TV-sjef Arne Helsingen i NRK.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Diskusjonen om man egentlig behøver kanalvertene, har gått fra tid til annen siden 1970-tallet, forteller NRKs Ragnhild Sælthun Fjørtoft.

– Spørsmålet har kommet opp med jevne mellomrom. Men her i NRK har det aldri vært på tale å kutte ut oss, forteller hun til NRK.no.

Dette bekreftes av TV-sjef i NRK, Arne Helsingen.

– De er profiler for kanalen, og gjør en fantastisk jobb med å presentere NRKs innhold, sier han til VG.

LES OGSÅ: Ragnhild S. Fjørtoft fikk språkpris

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober