Rolv Wesenlund fyller 75 år

Rolv Wesenlund har vært alvorlig syk, men har fått livsgnisten tilbake etter lang tids kamp mot sykdom. NRK møtte Wesenlund i den pensjonerte komikerens boliger i Cannes og Oslo, der den folkekjære komikeren reflekterer over et langt og innholdsrikt liv.

– Når du kommer over 70, så skjer det jo ting. Jeg merker jeg husker dårligere og det er vondt altså, sier 75-års-jubilanten i intervjuet med NRK.

• Les også: Wesenlund om sykdommen

– Mye av meg i Marve

Den populære komikeren er kanskje mest kjent for rollen som Marve Fleksnes, og spilte i 40 episoder som den påståelige ungkaren. Da det norske folk skulle kåre sin TV-favoritt fra Norges TV-historie, var det Fleksnes som ble stemt helt til topps. Wesenlund syns det er vanskelig å ta en slik hyllest innover seg.

– Jeg ble rørt av avgjørelsen, men samtidig er det ikke lett å å ta i mot en slik ære. Det får meg jo til å tenke tilbake på ting jeg kanskje kunne ha gjort bedre.

Hvor mye av deg er det i Marve?

– Jeg har nok lagt igjen en del av meg selv i den karakteren, men samtidig er han er jo en slags gjennomsnittsnordmann. At folk kjenner igjen Marves egenskaper i seg selv eller noen de kjenner, er nok mye av grunnen til at så mange liker serien.

SE VIDEO: Derfor sa Fleksnes «Dæjå»

• Les også: - Vet ikke hva det er med Fleksnes

Ut mot havet

NRK møtte Wesenlund ved hans bopel i Sør-Frankrike der han og kona Ruth tilbringer store deler av året. Den pensjonerte komikeren trives godt i Cannes, og trekker paralleller til oppveksten i Norge.

– Jeg er oppvokst ved havet, vet du, forklarer han til NRKs journalist. – I Horten bodde vi med utsikt mot havet, så det er viktig for meg, sier jublianten mens han speider utover marinaen fra verandaen i Cannes.

– Innlandslivet gjør meg usikker, jeg trenger noe å se på, noe som skjer.

Lengter ikke etter scenelivet

Selv om helsa ikke er hva den en gang var, trives Wesenlund godt som humorpensjonist. Han ser seg ferdig med scenelivet og den gamle sirkushesten trekkes ikke lenger mot sagmuggen.

– Jeg savner ikke å stå på scenen. Jeg har vært så heldig at jeg har fått gjøre mye forskjellig, og samarbeidet med dyktige folk opp gjennom årene. Så nå syns jeg det er godt å være pensjonist. Å være skuespiller er et morsomt yrke så lenge det er variert, men nå føler jeg at jeg har gjort mitt.

Er det noe du husker spesielt godt fra karrieren?

– Det er så mye og jeg har mange gode minner. Når jeg tenker tilbake er det stort sett med gode følelser. Vi var en gjeng som hadde det mye gøy sammen, var lekne og hadde god kjemi. Det tror jeg hjalp oss alle mot sceneskrekk. Jeg har hatt det noen ganger, og det er ingen god følelse.

• Se i Nett-TV: Wesenlund om stand-up

Savner kollegaene

Komikeren var del av en gyllen generasjon norske scenekunstnere. «Modern» i «Fleksnes» ble udødeliggjort av Aud Schønemann, og Wesenlund kan se tilbake på et langt samarbeid og nære vennskap med flere andre humorlegender. I intervjuet med NRK forteller han at savnet etter sine gamle venner er stort.

– Det var moro med Aud altså, hun savner jeg. Leif Juster er en annen jeg satte stor pris på og så opp til. Han var et fantastisk menneske og en person jeg hadde enorm respekt for, sier komikeren og etterligner Justers karakteristiske uttrykk.

Splittet «Wesensteen»

Samarbeidet med Harald Heide Steen jr., populært kalt «Wesensteen», førte til mange klassiske humorøyeblikk. De to huskes kanskje best sammen, men vennene hadde mange prosjekter på hver sin kant.

– At Harald er borte er et stort savn. Vi jobbet mye sammen, men gjorde også mye hver for oss. På den tiden hadde jeg en del oppdrag i Sverige og Danmark, men Harald likte ikke å jobbe i andre land, sier Wesenlund og utdyper.

– Han klagde over at han ikke skjønte hva de sa, så han holdt seg for det meste i Norge. Han var en god venn og vi hadde et godt samarbeid, erindrer Wesenlund.

– Men så ble han borte. Og dit skal vi jo alle.

Planlegger rolig feiring

Jubilanten velger en rolig 75-årsfeiring og skal tilbringe fødselsdagen med kona Ruth, og noen gode venner i Cannes. Til tross for at helsa ikke er slik den en gang var, er han fornøyd med tilværelsen.

– Når jeg ser tilbake, så har jeg ikke så mye å klage over. Jeg har levd et godt liv, og det er jeg takknemlig for. «»