100 år med Thorbjørn Egner

Han fant veien til barnas hjerter gjennom de mange fantasifulle historiene sine. De aller fleste har fått med seg enten «Karius og Baktus», «Folk og røvere i Kardemommeby», eller «Dyrene i Hakkebakkeskogen».

Disse bøkene, som alle inneholder historier med en viss moralsk standard, er skrevet på 40- og 50-tallet, og er for klassikere i norsk barnelitteratur å regne.

I år ville Thorbjørn Egner fylt 100 år. Tirsdag åpnet det offisielle Egner-året i Nasjonalbiblioteket i Oslo.

– Han har gav oss og flere generasjoner barn en trygghet og glede i livet, sier forfatter, barnebokkritiker og professor i spesialpedagogikk, Tordis Øyrjasæter.

Vil vise alle sider av multikunstneren

Egner-året skal vise alle sider av multikunstneren Thorbjørn Egner. Det blir Egner-forestillinger på en rekke teatre, blant dem Riksteatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Christiania Teater.

– Han var en genial kunstner og samtidig bygget han på tradisjoner. Han skrev ikke om trehoda troll, men Kasper, Jesper og Jonathan. Han skrev ikke om sjumilsstøvler, men om trikken. Han møtte barna i et urbant samfunn og gav dem dikting i sin egen tid, sier Øyrjasæter.

• Se portrett av Thorbjørn Egner fra han fylte 75 år

Bygger Hakkebakkeskogen i Kristiansand

I dag kom gladnyheten om at Hakkebakkeskkogen skal bygges på en liten høyde over Kardemommeby i Kristiansand.

• Les også: Hakkebakkeskogen til Dyreparken

Grunnsteinen for Hakkebakkeskogen skal legges ned 12. desember, da er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født.

– Ikke noe skolelys

For folk flest er det Egners barnebøkene som er best kjent, men de 16 lesebøkene han skrev tok lang tid av hans liv, og er et stort stykke arbeid som Thorbjørn Egner selv var svært stolt av.

Ifølge sønnen, Bjørn Egner, glødet han for å få lage bøker som var annerledes enn det han selv måtte bruke da han gikk på skolen.

– Han var ikke noe skolelys, og fikk iallefall ikke gode karakterer. Han mente skolen burde legges opp på en helt annen måte enn han opplevde i sin skolegang, sier Bjørn Egner.

Derfor glødet Egner for å lage lesebøker som ikke bare var til for å lære barn å lese, men også for å formidle kunst- og kulturstoff til elevene.

Karius og Baktus på urdu og somali

Det kommer en rekke nyutgivelser av Egners bøkeri jubileumsåret. Karius og Baktus kommer på urdu og somali - og som app.

Nasjonalbiblioteket og Norsk Barnebokinstitutt skal lage Egner-utstilling, og det blir også Egner-utstilling på mange folkebibliotek.

Vesle Hoa fjernet

I en ny utgivelse av Thorbjørn Egners visebok, ble sangen om Vesle Hoa tatt ut, etter ønske fra Egners familie. I sangen heter det at Vesle Hoa er en negergutt, en ekte hottentott som bor i en negerkrål. Disse ordene oppfattes nedsettende i nyere tid, og sangen er derfor blitt stemplet som rasistisk. Oslo.

• Se Standpunkt ta Hoa-debatten her
  

– Jeg tror egentlig hans innerste ønske var at alle barn skulle ha det godt, og han har jo gitt barn store gleder i mange generasjoner. Og jeg tror han lever videre, sier Tordis Øyrjasæter.