– Eg vil få det uverkelege til å sjå verkeleg ut, seier Erik Johansson.
Teknologiske framsteg har opna ei ny verd av moglegheiter og uttrykksformer innan fotokunsten, og bileta til Erik Johansson bevegar seg på grensa mellom fotografi og illustrasjon.
For han har prosessen fram til ferdig resultat så vidt begynt når han har foreviga eit motiv. Det er ideen, ikkje fotografiet, som er det viktigaste for han.
– Dei er ikkje reine fotografi, og dei er ikkje reine «retusjoner». Eg vil kanskje kalle dei «kreative fotomontasjar», seier han om bileta sine.
LES OGSÅ:
Puslespel
Johansson set saman fragment frå forskjellige fotografi. Slik «fangar» han ein idé, slik tradisjonelle fotografar «fangar ein augneblink».
– Eg ser på meg sjølv som ein fotograf. Eg fotograferer materiale til ein idé eller ein effekt eg har lyst til å verkeleggjere, seier Johansson.
For å skape illusjonen av eit fotografi er det fleire ting å tenkje på. Johansson nemner tre reglar han jobbar etter i sitt foredrag på seks minutt nedanfor.
- Sjå Erik Johansson sitt foredrag på TED, om korleis han jobbar.
«Saumlaust»
Fyrst av alt må bileta som skal kombinerast ha same perspektiv. For det andre, så bør dei ha same lyssetjing. Til slutt må han sørgje for at det ikkje går an å sjå kvar det eine fotografiet begynner og det andre sluttar.
Det heile må gjerast så «saumlaust» som mogleg.
– Ideane kjem nesten alltid fyrst. Så fotograferer eg delane eg treng. Men eg har også eit arkiv med bilete eg har teke av til dømes himmel eller landskap, som ein ofte treng uansett. Så legg eg berre fotografia oppå kvarandre, seier han.
27-åringen flytta frå Göteborg til Berlin i fjor, og til dagleg jobbar han med retusjeringsoppdrag for andre, samt nokre reklameoppdrag.
Men draumen er å kunne jobbe med eigne bilete på heiltid.
– Om eg kunne velje, hadde eg berre jobba med eigne prosjekt, seier han.
- LES OGSÅ:
Manipulert verkelegheit
Om Erik Johansson sine bilete ikkje er «ekte» fotografi, er Gregory Crewdson sine fotografi av ein «uekte» verkelegheit.
(Saka held fram under biletet)
Amerikanaren brukar lang tid på å iscenesetje menneske, landskap, hus og interiør, til han får det motivet han vil ha.
Med eit knips blir det foreviga, men arbeidet som blir gjort på førehand er svært omstendeleg.
- Sjå korleis Gregory Crewdson jobbar på eit «fotosett».
(Saka held fram under bileta)
- LES OGSÅ:
Fotoapparatet i grunn
Stenersenmuseet i Oslo stiller ut Gregory Crewdson sine verk frå 26. april til 12. august i år.
Kurator ved museet, Lars Toft-Eriksen får spørsmålet «Kva skal til for at eit fotografi er eit fotografi?»
– Det grunnleggjande kriteriet er jo at det må vere teke med eit fotoapparat. Etter det begynner grensene å flyte, seier han etter å ha grubla litt.
– Fotografiet har til alle tider blitt manipulert. Det som har endra seg er oppfatninga til tilskodarane. Det manipulerte er blitt meir tydeleg og ein del av kunstverket, held han fram.
Tidlegare var fotografiet ein meir realistisk framstilling av verkelegheita i forhold til måleriet.
Dagens fotografi er meir mediespesifikt. Nyheitsfoto skil seg frå motefoto, som igjen skil seg frå kunstfoto, og så bortover.
- LES OGSÅ:
(Saka held fram under biletet)
Kva blir framtida?
Toft-Eriksen vil ikkje spå framtida sikkert. Men han trekkjer fram fotorevolusjonenen som ein pådrivar for fotografiet sin utvikling.
I dag har nesten alle eit digitalkamera eller ein mobiltelefon dei kan ta bilete med, og redigere dei slik dei ynskjer.
Samstundes er det framleis ein del som jobbar med analoge fotoapparat og driv med mørkeromsarbeid for å halde på det opphavlege, realistiske uttrykket.
– Folk slutta ikkje å måle då fotografiet kom, men dei bevega seg vekk frå det realistiske fordi dei fekk konkurranse, seier Toft-Eriksen.
– Dei siste 30–40 åra har me likevel sett at måleria flyttar seg mot det realistiske igjen. Så mykje kan skje, konkluderer han.
- LES OGSÅ: