Hvem kjøper Skrik, og for hvor mye?

For jo dyrere kunst blir, dess vanskeligere blir det for museer å sikre navn som Picasso, Cezanne og Munch for de offentlige samlingene. Museene får bare håpe og tro at de største kunstsamlerne på sine gamle dager begynner å drømme om et evig liv…

Skrik har bydd seg frem verden over

Omtrent klokken 19.30 New York tid, onsdag førstkommende, går «Skrik» under hammeren. Velkledte mennesker skal ta plass i Sotheby’s lokaler på Upper East Side. Økonomien til de som byr er sjekket og dobbeltsjekket. Her kan en Picasso fort koste 20 millioner dollar, og en Munch? Ja, hvem vet.

Hvis auksjonarius Tobias Meyer og auksjonshuset Sotheby’s skal lykkes med sin temmelig dristige strategi, må de minst ha to budgivere på kroken.

Auksjonshuset har de siste ukene sendt maleriet på Top-Secret-turer verden rundt. Mulige kjøpere har prøvesett bildet sammen med sin øvrige kunstsamling. Sotheby’s har laget to filmer om «Scream» og en innbundent bok i et strekt begrenset opplag.

Petter Olsens avtale med Sotheby's

Og det er absolutt ingen tvil om at interessen for «Skrik» er stor. Internasjonale aviser bruker mye tid på å spekulere over pris og betydning. I London stilte utrolige 7500 mennesker seg i kø for å se bildet utstilt på Sotheby’s kontorer der.
Nå står bare salget igjen.

I følge Wall Street Journal har selger Petter Olsen inngått en avtale med Sotheby’s. Han sikres en minimumspris mot at de får en høyere prosent av salget.

Hvis budrunden kommer i gang, kan prisen stige med mellom fem og ti millioner dollar i jafset! I løpet av et par minutter kan salget være over.

Museene følger med fra sidelinjen

De som ikke er med på denne budrunden er altså museene. Det finnes ikke et museum i hele verden med slike innkjøpsbudsjetter. Men museer er med på å gi kunstverk prestisje. Et kunstverk oppnår aldri høye priser, hvis de viktigste museene ikke er interessert i det.

Når det gjelder «Skrik» har flere museer for lengst gitt beskjed om sin interesse.
Museene sitter altså på sidelinjen og følger med. De kan bare håpe at de som kjøper kunst i dyre dommer i dag, på sine gamle dager bestemmer seg for at deres evige liv kan sikres gjennom donasjoner til de store museene.

De fleste museer er bygget opp av slike gaver. Så kanskje havner også det fjerde «Skrik» en gang på museum.

Hvem sikrer seg «Skrik»?

Men nå først, New York, og det store spørsmålet om hvem som eventuelt sikrer seg norsk kulturs eksportartikkel nr. 1.

Budgiverne vil etter all sannsynlighet komme fra land utenfor USA og Europa.
I begynnelsen av februar i år kjøpte Qatars kongefamilie Paul Cezannes maleri «Kortspillerne» på det private markedet for 1.5 milliarder kroner!

Det store spørsmålet nå er; Er de villige til å sette auksjonsrekord også for å sikre seg «Skrik»? Da må de punge ut med over 630 millioner kroner.

Picasso-maleri med auksjonsrekord

Auksjonsrekorden innehar nemlig Picasso-maleriet «Nude, Green leaves and Bust» som ble solgt for 640 millioner kroner. Kunstmarkedet følger verdensøkonomien. Nå kommer de rikeste og villigste kjøperne fra Mexico, Brasil, Kina, Russland, Saudi Arabia og Qatar.

Det siste ti-året har prisene skutt i været. Rekorder er satt. Nesten samtlige rekordholdere er fra disse landene. Nå snakker man om en pris på «Skrik» som nærmer seg 800 millioner.

Kan bli skandale

Hvis dette ikke går. Hvis ikke engang rekordhøye 480 millioner kroner for «Skrik» oppnås, er skandalen et faktum. Først og fremst for Sotheby’s. Det er deres prestisje som står på spill.

Men også Petter Olsens penger og påtenkte museum i Hvitsten. Edvard Munch klarer seg nok.