Hopp til innhold

– Piratnedlasting gir rekorddyre festivaler

– Publikum har seg selv å takke, sier Bylarm-sjef om det rekordhøye prisnivået på årets sommerfestivaler.

Publikum på Kontraskjæret, 2010

Publikum under Scissor Sisters-konserten på Oslo Live festival på Kontraskjæret i Oslo 2010.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

En gjennomgang NRK har gjort viser at prisnivået på sommerens festivaler i pop- og rocksjangrene aldri har vært høyere.

Det koster i snitt 198 kroner mer for et festivalpass ved sju av landets største festivaler i sommer enn for to år siden.

Tjener inn det tapte på festivalhonorar

Bookingsjef Joakim Haugland i byLarm

Bylarms Joakim Haugland.

Foto: Gitte Johannessen/NTB
Jørgen roll, Norwegian Wood.

Norwegian Woods Jørgen Roll.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Bransjetreffet Bylarms bookingsjef Joakim Haugland sier dette er prisen vi må betale for at så mange laster ned musikk ulovlig.

– Platebransjen har hele tiden sagt at produktene deres koster å produsere. Til sommeren betaler festivalgjengerne dermed for den ulovlige nedlastingen, sier han.

Det eneste unntaket fra prisøkningen er Storåsfestivalen i Trøndelag. Billettprisen der har stått på stedet hvil siden 2010.

Populære og dyre

Festivalen Norwegian Wood er blant dem som har steget mest i pris de siste årene. Et festivalpass til musikkfesten i Frognerbadet har steget med nesten 800 kroner siden 2007.

Festivalsjef Jørgen Roll sier det skyldes en markant økning i størrelsen på artistenes honorar.

– Vi har holdt på i over tjue år, og i løpet av den perioden har utviklingen vært eksplosjonsartet. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre, sier han.

Hør saken i Kulturnytt:

Selv om prisene aldri har vært høyere, er de største festivalene svært populære. Øyafestivalen ble for eksempel utsolgt for ukespass allerede i februar.

– Alle skal gå på festivaler. Det er mange av dem, og de blir utsolgte. Da sitter festivalene med all makta og kan lirke opp prisene uten at så mange legger merke til det, sier Joakim Haugland.

Dette koster sommerfestivalene

Festival

Sted

Priser (uten camping)

Dager

Døgnvill

Tromsø

Festivalpass i 2012: 1.649


Festivalpass i 2010: 1.544


Festivalpass i 2007: 990 (to dager)

Tre

Bukta

Tromsø

Festivalpass i 2012: 1.449


Dagspass i 2012: 734


Festivalpass i 2010: 1.250


Festivalpass i 2006: 590 (to dager)

Tre

Hove

Tromøya

Festivalpass i 2012: 2.250


Dagspass i 2012:  850


Festivalpass i 2010: 2.050


Festivalpass i 2007: 1.790

Fire

Øya

Oslo

Festivalpass i 2012: 2.200


Dagspass i 2012: 765


Festivalpass i 2010: 1.940


Festivalpass i 2007: 1.600

Fire

Norwegian Wood

Oslo

Festivalpass i 2012: 2.165


Dagspass i 2012: 700


Festivalpass i 2010:  1.800


Festivalpass i 2007: 1.375

Fire

Slottsfjell

Tønsberg

Festivalpass i 2012: 1.545


Dagspass i 2012: 760


Festivalpass i 2010: 1.290


Festivalpass i 2008:  1.195

Tre

Holmenkollen (ny)

Oslo

Festivalpass i 2012: 1.389


Dagspass i 2012: 869

To

Storås

Meldal

Festivalpass i 2012:  990


Dagspass i 2012: 520


Festivalpass i 2010: 990


Festivalpass i 2007: 1.050

To

– Festivaler er blitt et luksusobjekt

Asbjørn Slettemark

Lydverkets Asbjørn Slettemark.

Foto: Kim Erlandsen, NRK

Lydverkets programleder Asbjørn Slettemark tror festivalene er blitt dyrere, blant annet på grunn av folks ønske om komfort.

– Mens festivalopplevelsen for 10–15 år side var forbeholdt de veldig musikkinteresserte, er det i dag blitt veldig mainstream. Dette har ført med seg at vi får luksusfestivaler og dermed blir de dyrere. Folk stiller høyere krav i dag enn tidligere, sier Slettmark.

Han mener i tillegg at nordmenn har mye penger og er et betalingsvillig folk, når det er noe de virkelig er interessert i.

– Dette har bandene skjønt, og de nøler ikke med å ta seg betalt, sier han.

– Gammeldags resonnement

At nordmenn kan takke seg selv for de høye prisene og at de har bidratt til dem selv ved å laste ned ulovlig musikk fra nettet er han ikke helt enig i.

– Dette er et gammeldags resonnement. Akkurat nå går platebransjen ganske bra. Spesielt de store plateselskapene har begynt å tjene penger på streaming, sier Slettemark.

Samtidig mener han det er et snev av sannhet i utsagnet.

– Å kreve store konserthonorar kom i en periode man var redd for at man ikke skulle tjene penger på grunn av nedlasting av musikk. Det satt en ny standard for musikkmarkedet i Norge, og har hengt ved siden, avslutter programlederen.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober