En gjennomgang NRK har gjort viser at prisnivået på sommerens festivaler i pop- og rocksjangrene aldri har vært høyere.
Det koster i snitt 198 kroner mer for et festivalpass ved sju av landets største festivaler i sommer enn for to år siden.
Tjener inn det tapte på festivalhonorar
Bransjetreffet Bylarms bookingsjef Joakim Haugland sier dette er prisen vi må betale for at så mange laster ned musikk ulovlig.
– Platebransjen har hele tiden sagt at produktene deres koster å produsere. Til sommeren betaler festivalgjengerne dermed for den ulovlige nedlastingen, sier han.
Det eneste unntaket fra prisøkningen er Storåsfestivalen i Trøndelag. Billettprisen der har stått på stedet hvil siden 2010.
Populære og dyre
Festivalen Norwegian Wood er blant dem som har steget mest i pris de siste årene. Et festivalpass til musikkfesten i Frognerbadet har steget med nesten 800 kroner siden 2007.
Festivalsjef Jørgen Roll sier det skyldes en markant økning i størrelsen på artistenes honorar.
– Vi har holdt på i over tjue år, og i løpet av den perioden har utviklingen vært eksplosjonsartet. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre, sier han.
Hør saken i Kulturnytt:
Selv om prisene aldri har vært høyere, er de største festivalene svært populære. Øyafestivalen ble for eksempel utsolgt for ukespass allerede i februar.
– Alle skal gå på festivaler. Det er mange av dem, og de blir utsolgte. Da sitter festivalene med all makta og kan lirke opp prisene uten at så mange legger merke til det, sier Joakim Haugland.
– Festivaler er blitt et luksusobjekt
Lydverkets programleder Asbjørn Slettemark tror festivalene er blitt dyrere, blant annet på grunn av folks ønske om komfort.
– Mens festivalopplevelsen for 10–15 år side var forbeholdt de veldig musikkinteresserte, er det i dag blitt veldig mainstream. Dette har ført med seg at vi får luksusfestivaler og dermed blir de dyrere. Folk stiller høyere krav i dag enn tidligere, sier Slettmark.
Han mener i tillegg at nordmenn har mye penger og er et betalingsvillig folk, når det er noe de virkelig er interessert i.
– Dette har bandene skjønt, og de nøler ikke med å ta seg betalt, sier han.
– Gammeldags resonnement
At nordmenn kan takke seg selv for de høye prisene og at de har bidratt til dem selv ved å laste ned ulovlig musikk fra nettet er han ikke helt enig i.
– Dette er et gammeldags resonnement. Akkurat nå går platebransjen ganske bra. Spesielt de store plateselskapene har begynt å tjene penger på streaming, sier Slettemark.
Samtidig mener han det er et snev av sannhet i utsagnet.
– Å kreve store konserthonorar kom i en periode man var redd for at man ikke skulle tjene penger på grunn av nedlasting av musikk. Det satt en ny standard for musikkmarkedet i Norge, og har hengt ved siden, avslutter programlederen.
LES OGSÅ: