Stanget hodet i veggen – fant igjen meg selv

– Da jeg satt i en leilighet i Brooklyn og skulle spille inn demoer, gikk jeg heller ut for å høre på det som egentlig er en vegg av støy, sier artist Sondre Lerche i Sommer i P2, om hans første møte med storbyen.
Foto: Hilde Bruvik/NRKSondre Lerche gikk seg vill i New York med vilje – for å bli inspirert til å lage musikk.
Publisert 19.06.2012 21:31.
- Skriv ut
Musikeren og artisten Sondre Lerche flyttet fra Bergen til New York i 2005, for å finne ro og inspirasjon.
– Det var kanskje en blanding av kjærlighetsrus, eventyrlyst og et generelt behov for å komme seg bort og trekke seg unna, og bare kunne sitte i fred og skrive i et såpass intenst sted som New York, forteller Sondre Lerche i Sommer i P2.
Ville bare vekk
Det virket plutselig veldig tiltrekkende som en motvekt til at jeg hadde turnert mye, og jobbet i Bergen.
– Jeg tenkte at hva om jeg bare kommer meg vekk, hva skjer da, hvis jeg må klare meg uten de trygge omgivelsene som Bergen og Norge kan være, forteller Sondre Lerche.
- Se også: Disse skal utlevere seg på P2
Dermed flyttet han til New York, og forteller i Sommer i P2 om sitt første halvår som artist.
– Så satt jeg plutselig i New York, i en ganske råtten leilighet, og jobbet dag inn og dag ut. Jeg kikket utover Manhattan, og syntes at det føltes fint å kunne blande seg med alle de andre millioner som er der og prøver å lage ting, sier han.
Han spilte på konserter og dro på turneer innimellom, men kom tilbake til leiligheten sin hvor han kunne være relativt anonym og fri.
– Jeg var en av mange, som prøvde å lage musikk, sier Lerche.
- Se også: Sondre Lerche hos David Letterman
- Video: Sondre Lerche i Williamsburg med Lydverket (sendt 7. apri. 2011)
Støyvegg med lyd
Mens han satt i leiligheten og prøvde å spille inn demoer, samtidig som han prøvde å overdøve radiatoren som jobbet på spreng på grunn av kulden, gikk han ut for å oppsøke suset av storbyen.
– Innimellom når hodet ble for fullt og ambisjonene overgikk evnene, og ideene falt på steingrunn, gikk jeg ut og gikk meg vill i Brooklyns gater. Samtidig hørte jeg på en plate fra 1991, «Loveless» av My Bloody Valentine.
– Jeg gikk rundt i Brooklyn, og prøvde å rense ørene og hodet, og hørte på det som egentlig er en vegg av støy. Av en eller annen grunn var det så forfriskende og vakkert å høre på denne veggen av støy, der jeg ikke helt greide å skille lydene fra hverandre.
- Se også: Tittelen som forsvant i en drøm

Brooklyn Bridge, New York City. Sondre Lerche fant inspirasjon til nye låter her i storbyens støy.
Foto: PETER MORGAN/APUnder all støyen klarte Sondre å høre konturene av nydelige melodier og veldig vakker musikk.
– Man ante konturene av nydelige melodier og nydelige harmonier overalt. Du må nesten fylle inn de tomme hullene selv for å få tilgang på det som egentlig skjer, sier han.
Sondre hadde sittet i leiligheten som innflyttet musiker, og ikke kommet helt i gang med å skape ny musikken, men nå løsnet det plutselig.
– Det føltes som en forfriskende hjernevask, der jeg satt og stanget hodet i veggen, og prøvde å gjenfinne meg selv.
Sondre Lerche holdt på å jobbe med platen «Duper Sessions », som er en jazzplate, på denne tiden. Den ble utgitt i 2006.
– Alle spiller i rockeband
Når man bor i Brooklyn, nærmere bestemt i Williamsburg, så kan man etter hvert bli litt lei av alle rockebandene og lure på hvor de kommer fra, tenker Sondre.
– Alle, inkludert naboen og huseieren er jo med i band, og har flanellskjorte og trange jeans.
Han savner motvekt til all musikken som lages her.
– Det er mye flott musikk spesielt fra Williamsburg. Dette er kanskje senteret for ny indie,- , rock,- og popmusikk om dagen. Så ikke et vondt ord om det. Men man etter hvert kan bli litt lei av alle disse bandene som helt åpenbart har hørt på den samme musikken selv, som Talking Heads, Rolling Stones, Beatles og Beach Boys, til og med My Bloody Valentine.
Rent klangmessig blir det veldig likt, med mye gitar, og synth-basert musikk.
– Det er mye som går igjen, og det er vel fordi man oppdager musikken gjennom hverandre, og kanskje man har et litt sentimentalt forhold til det fordi man har vokst opp med det. Jeg skal sikkert ta min del av skylden selv, sier Sondre Lerche.
Lyd og video
Les
Lenker
Sommer i P2 2012
- – Jeg er faktisk litt eremitt
- Lene Kongsvik hater solskinnssang
- – Ikke bare det søte liv
- Hvem av disse er den største?
- – Viktig for meg å bære turban
- – Jeg er ingen sprø kattedame
- – Vet jeg burde skamme meg
- – Kunnskapsnivået er lavt
- – Vil du ikke heller være modell?
- – Mamma var fantastisk turnéleder
- Får ha ordet i hele Norden

Publikums 17. mai-bilder























