Hopp til innhold

– Breiviks ytringsfrihet bør begrenses

– Ytringsfriheten til Anders Behring Breivik bør begrenses for å hindre at han inspirerer andre høyreekstreme fra cella, mener Antirasistisk Senter.

Kari Helene Partapuoli

Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter mener Anders Behring Breivik ikke nødvendigvis bør få sine menneskerettigheter oppfylt.

Foto: Anette Holth Hansen/NRK

Advokat Jon Wessel-Aas

Jon Wessel-Aas

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Når Breivik beskriver seg som en skribent og sier at han har tenkt å skrive tre bøker til med den politiske ideologien sin. Da bør hans ytringsfrihet begrenses. Han er i en politisk krig og hans drap er nøye knyttet opp mot hans ideologi, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter til NRK.

Hun mener Breivik bør fratas muligheten til å produsere og publisere sin ideologi.

«En mann som har myrdet 77 mennesker av politiske årsaker, har frasagt seg retten til å ytre seg politisk», skriver Partapuoli i en kommentar i Dagbladet tirsdag.

– Vil ikke få adgang til Facebook

Advokat Jon Wessel-Aas er ikke enig med Antirasistisk Senter i denne saken.

– Det er viktig at folk vet at når Breivik skal inn – om han skal sone i fengsel – så er det ganske åpenbart at han kommer til å sone i en høysikkerhetsavdeling. Der er ytringsfriheten høyt begrenset i utgangspunktet, sier han til NRK.

Partapouli skriver i sin kommentar at: «Det ville (...) være inhumant å nekte Breivik all menneskelig kontakt med familie og nære venner. Derimot har vi vondt for å se at en politisk massemorder kan forvente å publisere politiske hattekster fra cella eller å brevveksle med høyreekstremister i inn- og utland, like lite som han bør kunne forvente å inneha en aktiv Twitter-konto.»

– Han kommer ikke til å få sitte på nettet for å chatte med folk, eller åpne frie kontoer på Facebook eller Twitter for å kommunisere med folk, ser Jon Wessel-Aas .

Vil ta fra Breivik menneskerettigheter

Anders Behring Breivik

Anders Behring Breivik

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Antirasistisk senter synes det er problematisk om Breivik skal få tilgang til å kommunisere med høyreekstreme i fremtiden.

– Selv om det han skriver overvåkes er det noe med at denne kommunikasjonen er hans ideologi og arbeidsmetode, noe han for eksempel får ut via brev, sier hun.

Partapuoli mener at en av problemstillingene er hva som skjer om 15–20 år, når man har fått drapene på avstand.

– Er ikke poenget med menneskerettighetene at de er universelle og derfor skal gjelde alle, også Breivik?

– Jo, men i visse situasjoner er det mulig å gjøre unntak fra menneskerettighetene. Når det gjelder ytringsfrihet og korrespondanse kan man gjøre unntak om det er fare for rikets sikkerhet eller den generelle befolkningen. Og det må man jo si at det er her, for det han skriver om er politisk vold.

– Ikke straffet for ytringer, men handling

Wessel-Aas mener det ikke er nødvendig å ta fra Breivik disse menneskerettighetene siden det i utgangspunktet er straffbart å oppfordre til vold eller terror for ham som alle andre. Han mener Breiviks ytringer allerede er begrenset fra et fengsel.

– Er det én som ikke vil klare å kommunisere sin ideologi når han sitter inne, er det han. Jeg har problemer med at han skal ha en enda større begrensning i ytringsfriheten sin enn det som allerede gjelder for andre, sier han.

– Umulig å skille ideologi fra voldshandlinger

Den europeiske menneskerettskonvensjonen sikrer Breivik den samme rettferdige behandlingen som andre – til tross for at han har drept 77 mennesker.

– Han skal behandles rettferdig av vårt rettssystem, og straffesystemet når han skal sone. Men, det er utrolig vanskelig å skille hans oppfordring til vold og hans ideologi fra voldshandlingene han har utført, sier Partapuoli.

Hun mener at man i Breiviks tilfelle ikke kan skille disse to tingene fra hverandre, og at det da blir et definisjonsspørsmål om hva som er oppfordring til vold og hva som ikke er det.

– Jeg vil hevde at den måten han har brukt ideologien hans på allerede er en oppfordring til vold, og ser ikke på det som en særbehandling av ham.

Hva mener du? Bør Breivik miste deler av ytringsfriheten, eller skal han behandles som alle andre, for å opprettholde demokratiet?

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad