On Trial: Christ 2012, Punkt Ø, Galleri F15, Moss til 9.9.

Sommerens utstilling på Østfold fylkesgalleri: Punkt Ø på Galleri f 15 i Moss viser en utstilling med tittel «On Trial – Kristus 2012». I pressemeldingen hevdes det at det er en utstilling som fokuserer på Jesus Kristus og på religionens plass i samfunnet.

Man aktualiserer utstillingen i pressematerialet ved å påpeke at det eksisterer en rekke endetidsforestillinger knyttet til året 2012, slik det også knyttet seg slike til milleniumsskiftet. Utstillingen er en oppfølger til utstillingen «Kristus 2000» som gikk av stabelen samme sted.

En kontroversiell skikkelse

Uansett er vel dette knapt nok noe tema som egentlig trenger å aktualiseres, det er vel det vi trygt kan kalle et tidløst og allmenngyldig tema.

Jesus Kristus er en spennende skikkelse fordi han er så kontroversiell og omstridt; noen har svært inderlig forhold til ham, andre stiller seg mer kritisk, og andre igjen har et direkte hatefullt forhold til ham, og hans mangfoldige virkningshistorie.

Men det de fleste vel kan enes om er at Kristus, enten man ser ham som lærer, gudssønn eller som kulturhistorisk fenomen, har satt varige spor i den vestlige bevissthet. Derfor synes jeg det i utgangspunktet er en svært god idé å se hva kunstnere i dag uttrykker knyttet til dette.

En håndfull norske samtidskunstnere

Utstillingen favner en håndfull norske samtidskunstnere, vi finner de mer veletablerte som Hilmar Fredriksen og Marianne Bratteli, og mer nyutdannede skikkelser som Tara Rolfsen og Oda Broch.

Utstillingen er sterkt preget av at kuratoren har gitt kunstnerne veldig åpne rammer. Det er i liten grad slik at kunstnerne nærmer seg selve Kristusskikkelsen konkret. Man har snarere følt seg inn i noe subjektivt religiøs gjennom en abstrahert tilnærming.

Men referansene finnes der naturligvis, noen har kanskje et bibelsitat som tittel, mens andre har lånt et element fra et religiøst motiv. Jeg tror likevel neppe man som betrakter ville oppfattet dette som en utstilling om Kristus hvis man ikke var blitt fortalt at det var det.

Ellingsens Pieta

Ett unntak her er kunstneren Benjamin Ellingsen, som har bidratt med en ganske sterk Pietafremstilling. Dette er en meget spesiell skulptur. Ved første øyekast ser det ut som en gigantisk blomsterhaug, av bleke blomster, laget i et underlig plastskum eller silikonaktig materiale.

Blomstene fremstår ikke levende og friske, men heller ikke som visne på vanlig måte, mer som om de er konservert, frosset eller tørket, slik at de har beholdt fargen. Inne i blomsterhavet ser vi Pietamotivet, den hvilende Kristus i Marias armer. Marias ansikt er et tomrom, en negativ form, og overflatebehandlingen her får en til å tenke på en fossil.

Jeg opplever dette som en kraftfull tematisering av det uthulte ved religionen i dag. Hvordan vi i vårt sekulariserte samfunn har tapt den inderlige gudstroen.

Vi har holdt fast ved den ytre formen, strukturen reisverket; sakramentene, katedralene, tradisjonene, men innholdet er borte. Det er noe dypt uhyggelig ved dette, som et skall eller en rest av noe som en gang var levende.

En alt for vid tematikk

Men tross noen gode enkeltverk kan jeg ikke si at dette er blitt en veldig god utstilling. Jeg opplever den helt og holdent knekker nakken på den enormt omfattende tematikken. Jesus Kristus er ikke ett tema, det er svært mange.

Og det er dessverre ofte slik at de omfattende utstillingene uten avgrensninger også blir vage, og paradoksalt nok fremstår som innholdsløse. Det er det som skjer i denne utstillingen.

Tanken er god

Det er litt synd at de ikke maktet å få mer ut av dette, for tanken er utvilsomt så god. Det religiøse er privatisert vekk fra det offentlige ordskiftet i Norge; vårt trosliv er noe vi ikke snakker om i utrengsmonn, det er vel rett og slett for sensitivt og personlig.

Men kanskje er det på tide at vi ser litt nærmere på denne fetisjerte, men også utskjelte snekkersønnen fra Nasareth. Men når vi gjør det sier det seg selv at vi må angripe et så implikasjonsrikt tema med et perspektiv med en klar vinkling, hvis vi ikke vet hva vi leter etter, finner vi heller ingenting.