Hopp til innhold

– Å spille med KORK er som å hoppe i fallskjerm

Når Ole øver ved flygelet, ber naboene ham åpne vinduene slik at de kan høre pianotonene bedre. Den 24 år gamle gutten har autisme og absolutt gehør. Lørdag spiller han med Kringkastingsorkesteret i ryggen og hele landet som publikum.

Ole Iversen

SVEVER OVER BYEN: Ole Iversen (24) på Kråkefjellet, med utsikt over byen sin, Egersund. Ole hadde ikke språk før han var fire år og har autismespekterdiagnose (ASD). Med stor vilje har han oppnådd fantastiske musikalske resultater. I kveld er han en av tre musikalske talent som spiller med KORK.

Foto: Morten Aakre

Ole (24) er pianist og autist. Aller mest elsker han applausen etterpå. Lørdag spiller han med Kringkastingsorkesteret (KORK) på NRK1.

Han skal altså være solist for 50 profesjonelle musikere fra Kringkastingsorkesteret – på TV. En drøm skal oppfylles.

Ole Iversen går fram mot flygelet på scenen. De som kjenner ham best, ser at han er stiv i kroppen.

24-åringen fra Egersund har absolutt gehør. Når han sitter i et fly, kan han høre at det lille klikket av metallåsen på sikkerhetsbeltet, er en H. Men begynner et barn å skrike, får Ole panikk.

Han har piano som hovedinstrument, men han spiller også saksofon i korpset. Og ukulele. Og sekkepipe. Ole er usedvanlig musikalsk. Men han har også Type A autisme, og som autister flest misliker han overraskelser og stress. Ole trenger rutiner og faste rammer rundt seg. Han liker ikke «slinger i valsen» som mora hans Jorunn sier.

Hun må hjelpe Ole med å kneppe skjorta hans og knytte slipset. Under konserten skal han spille pianokonsert nummer 21 av Mozart, 2. satsen i C-dur. Han har øvd og øvd. Mozart sitter. Dessuten har han spilt gjennom med KORK flere ganger.

Alt ligger til rette for suksess. Men spenningen i teltet i Egersund er likevel stor: For hvordan vil Ole takle viraken og TV-kameraene?

– Ole, Ole, Ole

Ole Iversen

PIMPES OPP: Når Leo Ajkic skulle arrangere konsert, ville han pimpe opp plakaten med ordførere og de lokale musikktalentene. Ole får plakaten som et minne – og den skal definitivt opp på veggen.

Foto: Morten Aakre

I kveld sendes tredje program i NRKs musikalske storsatsing , «Da KORK kom til bygda», fra Dalene sørvest i Norge. De lokale artistene som inntar scenen er bandet Wolf (War of low frequency), artisten Moi og pianisten Ole Iversen.

Når Ole er kommet fram til Steinway-flygelet, kan mor og far på tredje rad puste lettet ut.

– Idet han setter seg ned på pianokrakken, blir Ole en annen, sier mor.

Ole leverer. Han spiller som en drøm. Sin drøm. Etterpå roper salen: «Ole, Ole, Ole».

Programleder Leo Ajkic spør: «Hva synes du om applausen du fikk?»
Ole: «Den kunne ha vært enda bedre».

Latter og tårer. Rungende applaus. Og taktfaste rop: «Ole, Ole, Ole».

– Som å hoppe i fallskjerm

Når vi møter Ole på hjemmebane i Egersund, gleder han seg til å komme på TV. Vi møter også Jarl Sverre Grastveit. Han har vært pianolærer siden han var konfirmant og har undervist Ole siden Ole var fjorten.

– Jeg tenker på konserten hver dag. Jeg tenker på applausen, sier Ole.

– Han hadde full kontroll. Alt var drillet og han visste akkurat hvor han skulle komme inn. Men forberedelsene var ikke gjort på et minutt, sier pianolæreren.

– Hvordan var det å få så flott applaus, Ole?

– Da alle lo, så jeg bare plombene i tennene til faren min. Hele landet får jo se plombene til faren min, ler Ole.

– Ja, hvordan føltes applausen?

– Jeg fløy. Det var den samme følelsen som å hoppe i fallskjerm.

– Fallskjerm? Jeg trodde du hadde høydeskrekk?

Ole Iversen og pianolærer Jarl Sverre Grastveit

– VI MÅ JO TULLE LITT: Pianolærer Jarl Sverre og Ole tuller og tøyser en god del. Når læreren skal få Ole til å spille ekstra pent og mykt, ber han eleven tenke på en fin solskinnsdag eller noen fine jenter.

Foto: Morten Aakre

– Presser seg kolossalt

Ole hadde spilt litt keyboard, da faren Rune Iversen – mannen med plombene – kom til Jarl Sverre og spurte: «Kan du lære Ole å spille etter noter?»

Det ble en spennende prosess. Foreldrene roser musikklæreren for å ha vært en fantastisk mentor og støttespiller hele veien.

– Ole er kommet langt. Det nivået han spiller på nå, er ufattelig sterkt, sier Jarl Sverre.

Læreren har hatt flere hundre elever. Enkelte har tatt høyere musikkutdanning eller studert i utlandet.

– Men jeg har aldri hatt et menneske som har presset seg så kolossalt. Ingen som har øvd så mye og tynt seg selv så langt som Ole, ut ifra utgangspunktet. I dag er det veldig få unge som har den evnen til å presse seg, sier han.

Også Oles mentor fra KORK, fagottisten Embrik Snerte, roser Oles innsats.

– Også for berømte solister kan det være vanskelig å spille med et nytt orkester og finne orkesterets puls. Jeg synes Ole hadde en imponerende ro på scenen. Dessuten tok han til seg alt jeg sa, og implementerte det i spillet sitt i løpet av fire dager. Og han var best på selve konserten, selv om han var totalt uerfaren med et orkester og så stort publikum. Det var veldig imponerende og sjeldent blant amatører, sier Embrik Snerte.

– Tenk på fine jenter

Han elsker Beethoven, Grieg, Mozart og Leif Ove Andsnes, og han var ikke gamle karen første gang han klunket på et piano. Flygelet som står i stua til Ole, måtte heises inn fra verandaen. Her, blant naboer i hvite, renoverte trehus i Egersund sentrum, bor han i sin egen bolig. Når Ole øver, ber naboene ham åpne vinduene slik at de kan høre pianotonene bedre.

– Jeg øver én eller to timer hver dag. Og så går jeg meg en tur etterpå, sier Ole.

For tida øver han inn Preludium i ciss moll, opus 2, nummer 3 av Sergej Rachmaninov. Ofte spiller Jarl Sverre først. Ole lytter, lærer og hermer.

– Når han spiller for hardt, sier jeg: «Ole, nå må du tenke på noe fint. Tenk på en fin dag i sola eller noen fine jenter.» Det handler ikke om at Ole spiller feil, men at han spiller rett fram etter notene, sier Jarl Sverre og legger til.

– Det ligger mange tusen timer øving bak det nivået han har i dag. Ett ord vi alltid bruker når vi øver, er ordet…., sier Jarl Sverre og ser bort på eleven sin.

– Tålmodighet, sier Ole.

Talentet Ole Iversen fra Da KORK kom til bygda Dalane slapper av med å spille playstation.

Leo og Ole rakk å spille litt playstation sammen mellom all øvingen.

– Er Leo kjendis?

På TV ser vi at Ole slår programleder Leo Ajkic i Playstation, noe 24-åringene er veldig fornøyd med. Ole synes at Leo var en grei og morsom kar. Leo har uttalt at Ole er en fyr det er lett å bli glad i.

– Det er jo litt morsomt at Ole ikke visste hvem Leo var. Han ser ikke på TV og bryr seg ikke om kjendisstatus og slike ting. Han bedømmer folk bare ut ifra hvordan de er og hvordan de responderer på ham, sier mor Jorunn Pedersen som er lærer.

Leo Ajkic og Ole Iversen

OLE MØTER LEO: – Jeg liker Leo veldig godt. Vet du at jeg slo han i Playstation? Vi spilte ”Call of duty”, forteller Ole.

Foto: Bjorn Aakre / Fotografen AS

Personer med autisme blir ofte beskrevet som «fanget i sin egen verden». Diagnosen heter i dag autismespektersdiagnose (ASD) nettopp fordi forstyrrelsen spenner fra personer med alvorlig psykisk utviklingshemning og svært lite språk, til andre med gode intellektuelle evner og normalt språk. (Se egen faktaboks.)

Før ble autisme regnes som en sjelden, obskur tilstand. Lenge rådet teorier om at det var de kalde, distanserte mødrene – «kjøleskapsmødrene» – som var årsaken. Autisme ble også kalt for barneschizofreni.

Fortsatt har diagnosen et mystisk skjær over seg. Forskning har vist at arvelighet er en viktig faktor, men den direkte årsaken er ennå ikke funnet.

Symptomene som autisme blir diagnostisert etter, er imidlertid godt kjent:

  • Store vansker med sosial interaksjon
  • Problemer med gjensidig kommunikasjon
  • Har repeterende atferd.

Ole i Egersund kommuniserer godt, bare man tar seg tid. Han er full av sjarm og gode historier. Han kjenner folk i byen, ja, overalt.

Talentet Ole Iversen fra programserien "Da KORK kom til bygda" tester ut KORKs eget Steinway-flygel.

Se video fra da Ole fikk prøve ut KORKs Steinway-flygel for første gang.

Oles gode liv

Ole jobber i Uninor AS, en attføringsbedrift. På mandag har han korpsøvelse med saksofonen. Onsdag er det ofte øving med bandet. Torsdag spiller han til andakten på sykehjem og aldershjem og gjett om de gamle er glade for det. Fredag har Ole hjemmehjelp. Han har også støttekontakt. Og pianolærer. Og familie, venner og støttespillere.

– Fra å være et barn som satt alene i stua her og var en slik «stueplante», har Ole fått et godt liv, sier far Rune som inntil nylig har arbeidet som yrkesdykker.

– Ole har hatt mange gode hjelpere, i barnehagen, på skolen og i bygda, sier mor Jorunn og trekker fram både spesialpedagogen som Oles støttekontakt, og en kjent advokat i byen som arrangerte egen konsert der Ole spilte.

Men det var ingen solskinnshistorie fra første dag.

Feil diagnose

Ole var et prematurt barn på 1800 gram. Da tarmen til den nyfødte gutten sprakk, måtte han fraktes med ambulansefly til Rikshospitalet i Oslo.

Ole Iversen og Jorunn Pedersen

GODE MINNER: Ole, mor Jorunn Pedersen og far Rune Iversen har mange artige historier på lager. I 2001 hadde Ole for eksempel bestemt seg for å satse på sekkepipe, og familien måtte legge ferien til Skottland og endte opp med å kjøpe ei stor og dyr sekkepipe i Iverness. Ole har også ei voksen søster som heter Linn som bor i Oslo.

Foto: Morten Aakre

– Starten var tøff, og vi visste jo ikke hva som kunne ha skjedd med ham. Ole var mye syk og urolig som liten, ja, han var en veldig skjør plante de første årene. Jeg ble sittende mye inne i stua her med Ole og søsteren hans, forteller mora hjemme i Fjellveien.

Det var tydelig at barnet var utilpass og ulykkelig. Men Jorunn la merke til at han roet seg når han satt i skinnstolen og hørte på «Barnas viser».

Han ble utredet og familien fikk vite at han var psykisk utviklingshemmet. Diagnosen kom da han var tre og et halvt år.

– Det var greit. Ole er Ole uansett. Men da Ole begynte på skolen, var det en dyktig spesiallærer som sa: «Ole er ikke psykisk utviklingshemmet, han er autist».

Familien sto i kø i årevis. Først da Ole var tolv år ble han diagnostisert som autist.

– For oss har diagnosen aldri hatt så stor betydning. Det som er viktig er at Ole fikk de mulighetene han skulle. Det gjelder jo for alle barn. Det er alle foreldres oppgave og drøm: Å løfte fram barna sine så godt man kan, sier Jorunn.

– Dere har vært flinke, virker det som.

– Vi har bare gjort det alle foreldre gjør for barna sine, sier Jorunn.

– Liker ikke skuffelser

– Når noe jeg har gledet meg til, blir avlyst, da detter alle kortene ned. Det er spesielt for meg fordi jeg har autisme, sier Ole.

– Når voksne snakker i bilder og jeg ikke forstår, er det vanskelig. Da er jeg i min egen verden. Og når vi skal ut og fiske og mor ikke blir med, det liker jeg ikke så godt.

– Er det vanskelig å være autist?

– Av og til. Å lese hva som står i bøkene, det er vanskelig.

– Men du leser jo i lokalavisa. Og du har en sinnssyk vilje når du har bestemt deg for noe, smetter Jarl Sverre inn.

Han setter seg ved tangentene og slår noen tilfeldige toner.

– C, E, G, B, sier Ole, uten å snu hodet.

– Og hvilken tone er det ambulansen har igjen?

– Det er A, H, G.

Barn som skriker

Å ha absolutt gehør fører også til lydfølsomhet. I programmet får vi vite at barn på fly som skriker er det aller verste Ole vet.

– Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier Ole og ser oppriktig fortvilet ut.

– Ja, barnegråt kan virkelig være en forferdelig plage for ham. Første gang vi merket det, var Ole så liten at han satt på fanget under en julekonsert. Ei jente spilte keyboard, men det lød falskt og hakkende galt. Ole begynte å skrike og vræle. Han ropte «Gå vekk» og jeg husker at vi foreldre svettet og skjemtes, forteller faren.

Hvis Ole sitter i en togkupé og det kommer inn ei mor med små barn, vil han helst løpe ut. I slike situasjoner er høretelefoner redningen.

Musikken har mange funksjoner for Ole. Glede, hvile og selvtillit. Han kommer for øvrig fra en musikalsk familie. Onkelen til far var organist i Egersund kirke i 40 år. Mora forteller om første gang sønnen hørte «Dovregubbens hall» av Grieg. Ole ble helt vill. Det var rene vekkelsen.

– Han ble helt hekta og begynte å samle på ulike innspillinger. Det førte oss blant annet til Oslo, på jakt etter en helt spesiell innspilling med Mariss Jansson og Oslo Filharmoniske Orkester, ler hun.

Solskinnshistorie

Når lederen for Autismeforeningen hører om Ole og KORK, sier Anette Drangsholt at «vi trenger slike solskinnshistorier». Hun sier også at unge med ASD trenger gode fritidstilbud.

Det er heldigvis lenge siden autister ble kalt «bygdetullinger» og det som verre var. Men fortsatt skorter det ifølge Autismeforeningen ofte på kunnskap og på kommunal vilje.

Dessuten er altså ingen autister like. Det fins ingen universalløsning.

Da Ole skulle begynne på videregående i Egersund, gikk foreldrene og musikklæreren inn for at han skulle få gå en dag i uka på musikklinja i Sandnes, der Jarl Sverre underviser. De kom til slutt gjennom «en vegg av byråkrati». Dermed kunne Ole ta toget fram og tilbake til Sandnes hver onsdag i tre år, sammen med Jarl Sverre, og fikk undervisning i klassisk piano, besifringsspill på piano, saksofon, musikkteori og hørelære.

– Når rammene er trygge, er Ole trygg. Men tar man fra ham disse trygge rammene, friker han helt ut og da får man oppleve en veldig autistisk Ole, forklarer mora.

Poenget demonstreres i praksis når Ole skal på kino med en kompis og se «Dum og dummere 2». Avtalen har vært spikret i ei uke. Men så har kinoannonsen forsvunnet fra lokalavisa akkurat denne dagen. Hva skjer? I fem minutter er det krise. Ole blir veldig stresset.

En telefon oppklarer usikkerheten. Det blir kino. Og Ole smiler.

– Når jeg vinner i Lotto

Tilbake til stua der Ole og Jarl Sverre ler godt sammen. Ole gleder seg til lørdagens TV-sending. Til å se seg selv sammen med selveste Kringkastingsorkesteret.

– Jeg gleder meg til å gå i gatene i Egersund etterpå, sier han.

– Vi har jo snakket om at det kan hende at du møter noen som ikke sier noe om konserten til deg. Noen kan være misunnelig fordi du er så flink. Janteloven lever fortsatt i beste velgående, sier Jarl Sverre.

Ole Iversen

GATAS HELT: Ole stortrives i byen der han har vokst opp, kjenner så mange og har sitt gode liv. – Jeg gleder meg til å gå i gatene etter at folk har sett programmet, sier han.

Foto: Morten Aakre

– Ole, hva kunne du tenke deg å bli hvis du ikke hadde hatt musikken, spør vi.

– Flyger.

– Ja vel?

– Hvis jeg vinner i Lotto, skal jeg leie et fly til Budapest, sier Ole til læreren.

– Det blir artig.

– Og Kringkastingsorkesteret kan også bli med, sier Ole.

– Da blir det behov for et stort fly.

– Det blir et Boeing 747.

– Men hva gjør dere i Budapest?

– Da lever vi i sus og dus, og så kan jeg spille sekkepipe på flyet.

– Så er det bare å vinne den Lottoen da, sier Jarl Sverre.

– Første gang jeg spilte Lotto, ringte telefonen om kvelden, sier Ole og sperrer opp øynene.

– Ja, far hadde sagt til deg at hvis telefonen ringer lørdag kveld klokka ti på åtte, så er det Lotto som ringer. Og ganske riktig, telefonen ringte rett før åtte, utfyller Jarl Sverre.

– Men så var det hjemmehjelpen fra Egersund! Har du hørt, sånt. Her sitter jeg og venter på fire millioner, og så ringer de fra kommunen og spør om jeg vil ha hjelp, sier Ole bestyrtet.

– Har den unge mannen noen flere ønsker?

– Ja, jeg vil gjerne være den første i verden som får Playstation 6. Det hadde vært artig. Og så er drømmen min å hilse på Leif Ove Andsnes.

«Da KORK kom til bygda» ser du på NRK1, lørdag klokken 19.55. Konserten vises i sin helhet litt senere på kvelden, klokken 23.25 på samme kanal.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP