– Staten havner i et dilemma hvis de skal gå inn og finansiere slike typer institusjoner som i utgangspunktet er private initiativ, sier Fonn Matre.
Astrup Fearnley-museet og Litteraturhuset i Oslo. Felles for dem begge er at de er noen av hovedstadens – og landets – største kulturinstitusjoner innen sitt felt. De har hittil vært drevet uten noen form for offentlig støtte.
Som NRK.no skrev tidligere denne uken, har det privatdrevne Astrup Fearnley-museet søkt om syv millioner kroner i støtte for å trappe opp kunstformidlingen overfor barn og unge i hovedstaden. De fikk nei fra Kulturdepartementet.
Og Litteraturhuset fikk først nei fra Oslo kommune om tre millioner i driftsstøtte og 750.000 kroner til husets barnetilbud.
– Det er ikke alt som er populært som bør få offentlig støtte, sier Anna Katharina Fonn Matre, kulturredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva og medforfatter av boken Kultur for kulturens skyld – skisse til en liberal kulturpolitikk.
Astrup Fearnley hadde 240.000 besøkende i fjor, mens rundt 250.000 årlig besøker Litteraturhuset i Oslo.
Kulturredaktøren i Minerva mener det ikke bør være noen automatikk i at suksessfulle kulturtilbud får en hjelpende hånd fra kommune eller kulturdepartement.
– På et eller annet tidspunkt må man, hvis hverken bransjen eller publikum er villige til å betale for tilbudet, innse at det ikke er liv laga. Det betyr at noe bra vil fjernes, og det er vanskelig å forsone seg med det. Men av og til er det nødvendig, sier Fonn Matre til NRK.no.
- Les også: Nasjonalmuseet sparker opp vidåpne dører
Artikkelen fortsetter under bildet.
Astrup Fearnley-museet er i privat eie og drift. Museet gir tre gratis skoleomvisninger daglig. For å øke tilbudet til skoleelevene, ba de om støtte fra Kulturdepartementet.
Foto: Henrik Lied / NRKMener det er en selvmotsigelse
– Denne regjeringen har lyst til å få til enda mer privat kapital i kulturlivet, sier kulturminister Thorhild Widvey.
Foto: Thomas Haugersveen, SMKSiden landets nye kulturminister, Thorhild Widvey (H), flyttet inn i departementslokalene for et par uker siden har mantraet fra statsråden vært «mer privat kapital inn i norsk kulturliv».
– Den nye regjeringen vil ha økt privat finansiering og maktspredning i kulturlivet. Disse to eksemplene viser til det motsatte. Det er et paradoks sammenlignet med det Thorhild Widvey ønsker seg, sier kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og viser til frierferden til Astrup Fearnley og Litteraturhuset.
Han mener situasjonen til de to kulturinstitusjonene eksemplifiserer et politisk paradoks som den nye kulturministeren er nødt til å ta stilling til.
– Dette er en bekreftelse på at det er umulig å drive kulturvirksomhet i stort omfang når det gjelder billedkunst. Litteraturhuset er et bredt tiltak i et publikumssterkt område. Men situasjonen der viser at det heller ikke er mulig å drive uten betydelig offentlig støtte i et storområde som Oslo, sier Arnestad til NRK.no.
Leverer et tilbud til det offentlige
Aslak Sira Myhre påpeker at Litteraturhuset leverer et velbrukt kulturtilbud til offentlige institusjoner.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixI helgen kom Frp Litteraturhuset til unnsetning. I sitt alternative budsjett går de inn for å bevilge summen som Litteraturhuset ber om, og det sikrer et politisk flertall i Oslo bystyre.
Sammen med egne billettinntekter, støtte fra Fritt Ord og Kulturdepartementet, ser det ut til at Litteraturhuset får dekket kostnadene for 2014.
Aslak Sira Myhre, Litteraturhusets daglige leder, mener det er naturlig at kommunen og staten bidrar.
– Delvis leverer vi et tilbud som går til det offentlige. Vi leverer et gratistilbud til skolene i Oslo for tre til fire millioner kroner i året. Vi er en debattarena og vi er en pionerarena for å utvikle formidlingen av litteratur, sier Sira Myhre til NRK.
Den daglige lederen har ingen tro på at Litteraturhuset kan være fullfinansiert av det private næringslivet, hverken nå eller senere.
– Jeg tror det er dypt urealistisk for oss å være 100 prosent privatfinansiert i framtiden. Det tror jeg heller ingen ønsker. Spørsmålet er hvordan den miksen skal være. Vi ønsker private penger og jobber for å få private penger. Men jeg tror helt sikkert at det vil være en miks mellom offentlige og private penger også i framtiden.
Usikre på gaveforsterkningsordning
Hadia Tajik ga tre millioner til Litteraturhuset i det rødgrønne statsbudsjettet. Men den tidligere kulturministeren har også uttalt at det på lang sikt ikke en statlig oppgave å finansiere litteraturhus.
Foto: Arne Raanaas / NRKRegjeringen har allerede sagt at de vil redusere avhengigheten av offentlig finansiering i norsk kulturliv. Det skal blant annet skje ved hjelp av gaveforsterkningsordninger, altså at et privat tilskudd også utløser en viss andel statlig støtte.
Georg Arnestad, kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, er tilhenger av en slik ordning, men han er usikker på hvordan den vil slå ut.
– Det kan gi en vinkling på kulturtilbudet slik at pengene, både de offentlige og private, kun går til etterspurt, publikumsrettet kultur. Det kan være uheldig for den smale kulturen.
Kulturredaktøren i Minerva, Anna Katharina Fonn Matre, mener man må teste ut en gaveforsterkningsordning selv om man ikke vet hvordan den vil slå ut.
– Regjeringen må se til andre nordiske land, som gir både skattefritak og gaveforsterkning til museum og andre institusjoner. Det er to ordninger som er nærliggende å prøve ut. Men om det vil fungere i Norge, det vet man ikke.
