Det skulle nesten ta fire år fra filmskaper Frøydis Fossli Moe (30) begynte å skrive manuset til at dramafilmen «Fuckings Bygda» ble ferdigstilt.
I mellomtiden har Fossli Moe hatt fem ulike deltidsjobber for å få ting til å gå rundt.
Hun fikk nemlig avslag på absolutt alle søknader om pengestøtte til filmen, og hadde ingen produksjonsselskap i ryggen.
– Vi var fast bestemt på at vi ville lage filmen uansett, og var villige til å gjøre hva som helst for å få det til, sier hun.
Laget på luft og kjærlighet
Sammen med sin medprodusent Maria Wiik samlet hun derfor sammen en gjeng unge skuespillere og et filmteam som var villige til å gjøre jobben i ren dugnadsånd.
– Alle som har jobbet med produksjonen av «Fuckings Bygda», har gjort det gratis. Inkludert meg selv, sier Fossli Moe.
Sparekontoen ble tømt for å dekke kostnader som utstyr, mat og transport.
Dét skulle vise seg å være en god investering.
I 2023 ble filmen vist på flere filmfestivaler, og vant blant annet publikumsprisen både på Oslo Pix og Oslo Fusion International Film Festival.
Nå har filmen også fått nasjonal kinodistribusjon, og vil være å se på norske kinoer over hele landet fra den 19. april.
– De samme historiene «på repeat»
Debatten rundt hvem og hva som mottar støtte fra Norsk filminstitutt (NFI) har i det siste blusset opp igjen etter at det ble kjent at to nye filmer om andre verdenskrig nå får 20 millioner kroner i støtte.
Frøydis Fossli Moe mener det virker som om NFI kun er opptatt av å tiltrekke seg publikum fremfor å vise mangfoldige historier på film.
– Det ligger et stort ansvar hos de som skal forvalte statlige penger. Jeg savnet å se film med uperfekte kvinnekarakterer som ikke kom fra Oslo-gryta på kino. Derfor lagde jeg «Fuckings Bygda».
Regissøren presiserer at hun forstår at NFI må kvalitetssikre, men mener at det må finnes rom til å vise at filmnorge er mye større enn de historiene som når fram til det store lerretet i dag.
NFI må vise at Norge har et bredt spekter av kunstnere og stemmer, mener hun.
– Når det er de samme mannlige historiene som fortelles gang på gang, så blir det utrolig kjedelig. Det på tide å vise historier som representerer hele vår befolkning.
Hva tror du dette gjør med den norske filmfloraen?
– Jeg tror det begrenser publikums vilje og toleranse til å tørre å se nye ting. Det må være rom for flere nyanser i bransjen vår. Vi går glipp av mange friske stemmer og originale filmer hvis vi fortsetter på denne måten, sier hun.
Er det nok variasjon i norsk film? 🎥
NFI: – Kun én til to krigsfilmer i året
NFI-direktør Kjersti Mo gratulerer Frøydis Fossli Moe med å ha laget sin første spillefilm og for at hun har klart å oppnå nasjonal kinodistribusjon for den.
Debatten rundt mangfold blant norske filmer er noe hun mener NFI er svært opptatt av. Hun forklarer at det er langt flere som søker om tilskudd til spillefilmer enn det er penger til.
– Det lages rundt 30 norske spillefilmer hvert år, og kun én til to av dem er krigsfilmer. Det er med andre ord mange forskjellige typer norske historier som blir fortalt årlig, sier hun.
I 2023 ga NFI produksjonstilskudd til 17 norske spillefilmer – 15 av dem har ikke handling lagt til andre verdenskrig.
Hva slags tiltak har NFI for å løfte unge, nye filmskapere i Norge?
– Vi i Norsk filminstitutt gjør stor innsats for nye talenter. Vi har talentprogram, tilskuddsordninger og tiltak for å sikre bredere tilfang av diversitet og kvinner i norsk film, sier Kjersti Mo.
Hun legger også til at Norsk filminstitutt ligger i Europatoppen når det gjelder kjønnsbalanse blant filmene som får tilskudd.
– Vi ønsker «Fuckings Bygda» lykke til og håper filmen finner sitt publikum på kino, avslutter direktøren.
Sulten på flere kultursaker? Sjekk ut disse :