Hopp til innhold

Innrømmer offensiv som rammer spilleavhengige

Spillselskaper ringer tidligere kunder og lokker dem med penger, bonuser og opplevelsesturer. Blant dem finnes tørrlagte spilleavhengige. – Dette hører jeg om nærmest daglig, sier en behandler av spilleavhengige.

Nettspill

I år er det 20 år siden det for første gang i verdenshistorien ble gjort lovlig å spille om penger på nett. I dag blir kasinospill som rulett, poker og blackjack i langt større grad spilt på nett.

Foto: www.colourbox.com

Magnus Eidem

Magnus Eidem jobber med spilleavhengige hver dag. Han mener det sterke presset spillsidene utsetter de avhengige for er kynisk.

I en kronikk som i dag ble publisert på Ytring skriver Magnus Eidem og Rune Aune Mentzoni om spillselskaper, herunder nettkasinoer og nettpokersider, som ifølge skribentene driver kynisk markedsføring mot tidligere spilleavhengige.

– Ifølge kronikken benytter flere spillselskaper direkte telefon og brevhenvendeler for å hente spillere tilbake. Er dette vanlig prosedyre for et spillselskap?

Spillgiganten Betsson velger å svare med ett ord:

– Ja, skriver sjef for ansvarlig spill i Betsson, Hillevi Stuhrenberg til NRK.no i en e-post.

Eidem og Mentzoni viser til et eksempel der en spilleavhengig under behandling har fått en personlig e-post fra sin «lojalitetskoordinator» hos en ikke navngitt spillside.

I e-posten fristes spilleren med «deltakelse i pokerturnering i utlandet, krydret med opphold på luksushotell og uforglemmelige aktiviteter. Spillselskapet vil dekke alt av utgifter, både for mottakeren og en venn.»

Hører om slike tilfeller hver dag

En av forfatterne av kronikken, Magnus Eidem, har som jobb å behandle spilleavhengige på Sykehuset Innlandet. Gjennom tilbudet «Fjernbasert behandling for spilleavhengige» hører han ofte historier som dette.

– Dette hører jeg om nærmest daglig, sier Eidem til NRK.

En av de store utfordringene er måten de blir kontaktet på. Spillselskapene bruker sms, e-post og til og med personlige telefoner for å holde på spilleren, sier han.

I spaltemeterne som har blitt skrevet om spilleavhengighet har det blitt brukt forskjellige tall om hvor mange spilleavhengige det finnes i Norge. Eidem venter i spenthet på en stor rapport som skal komme i mars, men frem til den kommer bruker han tallet 30.000.

Men, det er et stort men.

– Det finnes store mørketall. På grunn av en stor grad av skamfølelse er det bare 5–10 prosent som faktisk tar kontakt, sier Eidem.

– Jeg var medlem av omtrent alle spillnettsider som fantes

Remo Sjonfjell

Remo Sjonfjell er en av de få, rent prosentvis, som har bedt om hjelp til å takle spilleproblemene sine. Lotteritilsynet har tidligere uttalt at nordmenn satser fem milliarder kroner på utenlandske spillsider hvert år.

Foto: privat

En av dem som faktisk har tatt kontakt er spilleavhengige Remo Sjonfjell.

Den tidligere Lotto-verten hos NRK jobbet mange år som informasjonsrådgiver i Norsk Tipping, der han blant annet hadde som arbeidsoppgave å ringe rundt til lottovinnere for å fortelle dem at de hadde blitt millionærer.

Han sier til NRK at han har vært spilleavhengig siden barndommen, og at han i voksen alder lot avhengigheten slå ut i full blomst.

– Det begynte som automater, men etter hvert ble det internettkasino og nettpoker. Jeg var medlem av omtrent alle spillnettsider som fantes en stund, sier Sjonfjell.

Etter at Sjonfjell hadde tapt enorme summer på internasjonale spillnettsteder, søkte han til slutt hjelp i 2007.

Lokket med gratis penger på kontoen

Den plutselige nedgangen på spillekontoene hans ble ikke godt mottatt av spillselskapene.

– Når du først er kunde hos nettselskaper vil de gjerne beholde deg, spesielt hvis du ikke har spilt på en stund. Da blir de mer og mer aggressive for å få deg tilbake igjen. For hvis en spiller først forsvinner er det vanskelig å få han eller henne tilbake igjen, sier Sjonfjell.

Men til tross for flere e-poster og sms-er valgte han å holde seg borte fra gamblingnettstedene. Da tok spillselskapene andre virkemidler i bruk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nettpoker

Sjonfjell forteller at nettpoker var en av tingene har var svært hektet på da han fortsatt lot spilleavhengigheten sytre livet hans.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Sjonfjell ble oppringt av en kvinne som jobbet for et av spillselskapene. Hun spurte hvorfor han ikke hadde spilt på seks måneder og om selskapet hadde gjort noe galt.

– Jeg fortalte at jeg var spilleavhengig, hvorpå hun fortalte at det var trist å høre. Så sa hun at selskapet hadde satt inn x antall kroner på kontoen min. Jeg fortalte igjen at jeg var spilleavhengig, og hun sa igjen at det var trist, men fortalte meg også at pengene kun var tilgjengelig i 24 timer, forteller Sjonfjell.

Den spilleavhengige 45-åringen har vært borti de fleste spillselskapene. Han mener ikke det finnes noen som er «snillere» enn andre.

– Konkurransen mellom spillselskapene er så hard at jeg tror ikke det er noen som er bedre enn andre. De er villige til å strekke seg ganske langt på jakt etter nye kunder. Det verste er jo at de ikke følger markedsføringsloven i Norge. Den gjelder ikke for dem.

De fleste store spillselskapene holder til på skatteparadiset Malta, og trenger derfor ikke å forholde seg til den norske markedsføringsloven.

Mener spillselskapene må jobbe sammen med regjeringen

Et av selskapene, Betsson, opplyser til NRK «hele selskapet har et stort fokus på forebygging av spilleavhengighet».

– Vi har blant annet beløpsgrenser på innsats og har selv egne ansatte som avdekker spillemønstre og som griper inn dersom vi ser at noen har problemer, blant annet gjennom å gi avkjølingsperioder og om nødvendig stenge spill-kontoer, skriver Stuhrenberg i en e-post.

I et langt svar til NRK.no. forteller Stuhrenberg hvordan Betsson som alle andre kommersielle bedrifter må ha lov til å markedsføre produktet sitt og at denne måten å hente tilbake kunder er mye brukt hos blant annet nettbutikker.

Hun forteller også at kundene «når som helst kan melde seg av disse nyhetsbrevene».

– Det er likevel viktig å være klar over at vårt spilleavhengighetsforebyggende arbeid også er integrert her, og hjelper til å luke ut potensielle problemspillere fra å motta slike tilbud. Slike systemer er aldri 100 prosent feilfrie, men vi jobber alt vi kan for å sikre at det ikke skjer noen glipper, skriver Stuhrenberg.

Hun mener den beste måten å forhindre spilleavhengighetsproblematikken på er å samarbeide med regjeringen. Stuhrenberg har stor tro på den nye norske regjeringen.

– Den beste måten å forebygge spilleavhengighet på, er at både bransjen og myndighetene jobber sammen. Vi ser frem til å bidra med kunnskap i den dialogen og tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan bli bedre både fra Mentzoni og andre spillere, skriver Stuhrenberg.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober