Historiene om Stein Oskar Magell Paus Andersen – «Stompa» blant venner – var en kjempesuksess på 50- og 60-tallet.
Serien av radiohørespill og filmer var basert på bøkene med samme navn, og skildret livet til «Stompa» og kameratene på den fiktive Langåsen pensjonatskole: «Bodø», «Nøtterø», «Bergen», «Sørlandet», og en rekke andre elever oppkalt etter hjemstedene sine.
Nå vil Storm films, selskapet bak filmene om «Julekongen» og «Kaptein Sabeltann», bringe «Stompa»-universet tilbake, mer enn 50 år etter at figuren forrige gang var å se på kino.
Spøkelsesfilm for barn
Tittelen på filmprosjektet er «Stompa – Det spøker på Langåsen» og er for tiden under utvikling.
– Vi har jobbet lenge med å finne en «Stompa»-vri som passer til dagens publikum. Denne gangen blir det en komisk spøkelsesfilm for hele familien. Men med samme karakterer og i samme univers, sier Lars Andreas Hellebust, produsent i Storm films.
Det er foreløpig usikkert om filmen skal foregå i nåtid eller i gamle dager.
– Vi tenker at et kostskoleunivers er ganske tidløst. Det er «Harry Potter»-filmene sin suksess et bevis på.
– Men er dere ikke redd for at «Stompa»-universet vil føles litt gammeldags for norske barn i dag?
– Vi merker at det er mange som har et veldig nært forhold til «Stompa» der ute. De gamle hørespillene og filmene er fortsatt utrolig morsomme og tidløse, sier han.
Premiere neste år
Planen er å starte innspillingen i løpet av 2017, og å ha filmen premiereklar høsten 2018. Filmen har et foreløpig budsjett på rundt 25 millioner kroner.
Hverken skuespillere eller regissør er foreløpig bestemt.
– Men lektor Tørrdal, «Stompa» og «Bodø» er viktige roller. Det er de som driver historien fremover, sier Hellebust.
– Har dere noen skuespillere i kikkerten?
– Det er for tidlig å si noe om enda. Vi kommer tilbake til det, forteller han.
Tvilende til 2018-«Stompa»
Adresseavisens kulturkommentator Terje Eidsvåg er usikker på om Norge er klar for en ny runde «Stompa». Han tror det kan bli vanskelig å oppdatere kostskolemiljøet på Langåsen til dagens Norge.
– En del av premissene er nok vanskeligere å få til nå. På den tida var det nok vanligere at ungdommer måtte reise et stykke for å gå på skole, og kostskolemiljøet er ikke lenger like lett å oversette til norsk, sier Eidsvåg.
Han mener «Stompa» skriver seg inn i en større trend der filmskapere ser tilbake til barneboksuksesser fra 50- og 60-tallet.
– Det kan være noe av den samme hangen tilbake til det sosialdemokratiske Norge på 50- og 60-tallet som vi ser i «Mormor og de åtte ungene», «Knerten» og «Snekker Andersen og julenissen».