Hopp til innhold

Anno-deltakernes slektshistorier

Hver uke har en deltaker fått sin slektshistorie fortalt. Se alle de gripende historiene om igjen, også de som ikke tidligere har vært vist!

Bilder av folk som levde på 1700-tallet

14 bilder, 14 personer som har hatt betydning for at deltakerne i Anno er den de er i dag.

Foto: Ingvild Festervoll Melien / NRK

I Anno har 14 deltakere levd som sine forfedre, og slektshistorien til hver enkelt deltaker har vært et tema. Ukjente historier om familiemedlemmer som for flere hundre år siden tok valg som har ledet til at de har blitt de personene de er i dag, har ført til tårer, glede og forbauselse.

– Jeg visste veldig lite om egen slekt, og det var utrolig interessant og spennende å bli tatt med på turen tilbake i tid og se hva mine forfedre har gått gjennom for at vi skal ha det så bra som vi har det i dag. Jeg visste veldig lite om den historien, og jeg gleder meg til å finne ut mer, sier Kjetil Nygaard.

Slektsforskning er svært populært, og mange ønsker å finne ut mer om røttene sine. Særlig NRK-serien «Hvem tror du at du er» har ført til at flere leter etter historien om forfedrene sine.

Deltaker i Anno, Claus Fibiger, opplevde å bli kontaktet av to ukjente kusiner etter deltakelsen. Nå skal også han søke mer i egen slekt.

– Nå planlegger jeg å virkelig finne røttene mine, og dra til vinhuset i Danmark. Der skal jeg få mer kjøtt på beina, sier han.

Slektshistorier som ikke er vist på TV

Ikke alle deltakerne rakk å se sine slektshistorier på TV, her er de som ikke tidligere er vist.

Tore Jørgensen

Tores slektshistorie i Anno.

Knut-Ove Soltvedt

Knut-Ove Soltvedt får slektshistorien sin fortalt i Anno.

Magnus Midtvedt

Magnus' sletkshistorie i Anno.

Vibeke Sehested Gresseth

Vibeke får sin slektshistorie fortalt i Anno.

Vist på TV

De som ble mestere, fikk sine historier fortalt under festmiddagen. Også noen av de andre deltakerne rakk å se sine historier, og det var mye følelser i sving.

Claus Fibiger (tidligere Dalvang)

Claus får se historien om slekta si i Anno.

Madeleine Lobos

Madeleine får sin slektshistorie fortalt i Anno.

Emilie Mehl

Emilie får sin slektshistorie fortalt

Anja Hageler

Anja får sin slektshistorie fortalt.

Carl-Arne Meyer Melin

Carl Arne får sin slektshistorie fortalt.

Malin Dahl

Malin får sin slektshistorie fortalt.

Kjetil Nygaard

Kjetil får sin slektshistorie fortalt.

Marie Grung

Marie får sin slektshistorie fortalt.

Enok Groven

Enok får sin slektshistorie fortalt.

Gro Haarvik

Gro får sin slektshistorie fortalt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober