Hopp til innhold

Barn er flaue over foreldre på sosiale medier

Foreldrene har entret Facebook for lengst, og kommenterer barnas aktivitet. Det irriterer de yngste nettbrukerne.

Sønnen i sofa med mobil mens moren sitter i bakgrunnen på PC

Tord Kinge (14) misliker sterkt at moren kommenterer, tagger og poster bilder av ham på Facebook. Han er ikke alene om å reagere på foreldrenes nettbruk.

Foto: Christian Ingebrethsen/NRK

– Jeg har blitt veldig sinna på henne, eller irritert i alle fall, for at hun legger ut ting og kommenterer. Hun spør ikke engang først. Så plutselig får jeg hundre damer som hun kjenner som kommenterer mitt bilde, sier Tord Kinge (14).

NRK møter dem i hjemmet deres på Adamstuen. Mens sønnen sitter opptatt med mobilen, sitter moren noen meter bortenfor på PC-en. De har prøvd å lage noen regler for morens opptreden på sosiale medier overfor sønnen, selv om de kanskje ikke er helt enige om reglene blir fulgt eller ikke.

– Vi har jo snakket med det her om at jeg skal snakke med deg før jeg legger ut noen bilder, og det synes jeg også at jeg gjør nå, sier moren Ragnhild Kinge.

– Nei. Du tror det kanskje selv, men du gjør egentlig ikke det, svarer sønnen og ler.

Se reportasjen fra Dagsrevyen her:

Tord Kinge er ikke helt fornøyd med morens oppførsel på Facebook. En medieforsker mener mange barn og unge er flaue over foreldrenes sosiale medier-vaner.

Flaut

medieforsker Elisabeth Staksrud i en vinrød sofa

Elisabeth Staksrud, forsker ved Universitetet i Oslo, har vært med på intervjue intervjuet 25 000 unge om deres medievaner.

Foto: Christian Ingebrethsen/NRK

Elisabeth Staksrud, undervisningsleder, førsteamanuensis og forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, har vært med på intervjue over 25 000 barn og unge om sosiale medier.

Holdningene til 14-årige Tord Kinge går igjen hos flere barn og unge.

– De er bekymret for foreldrenes nettbruk, for de synes rett og slett at foreldrene ikke utøver så godt nettvett. De gjør dumme ting og det er flaut, sier Staksrud til NRK.

Foreldrene bør engasjere seg i barnas liv på sosiale medier, mener medieforskeren. Men de bør ikke blande seg for mye inn på de unges arena, i alle fall ikke uten å spørre om lov.

– Det er litt som å få besøk av foreldre på hjemme-alene-fest. Ikke fordi foreldrene forsøker å stoppe festen, men fordi de har lyst til å være med. Og det er flaut, forteller Staksrud.

84 prosent av de mellom 15 og 29 år er i dag på Facebook. I løpet av de siste årene har også 62 prosent av de over 29 år begynt å bruke fjesboka.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Graf som viser aldersfordelingen av norske brukere på FB

TNS Gallups graf viser hvordan andelen unge brukere på Facebook synker, mens antall eldre brukere øker.

Foto: TNS Gallup

Entrer nye sosiale medier

Foreldregenerasjonen er også i ferd med å erobre andre sosiale medier. 48 prosent av de mellom 15 og 29 år er på Instagram, men også her har de voksne nå sneket seg inn. 11 prosent av de over 29 år er nå på bildedelingstjenesten.

Samme tendens gjelder bildetjenesten Snapchat, hvor tilsvarende tall er 10 prosent.

Moren til Tord Kinge (14) er én av dem som har lastet ned bildedelingsappen Snapchat. Hun bruker den, selv om hun ikke helt har lært seg navnet på appen ennå.

– Jeg føler at jeg er ganske aktiv, både med Facebook, Instagram og Snap…shot.

– Snapchat, parerer den 14 år gamle sønnen kjapt.

– Hun vet ikke hva det heter engang, sier Tord Kinge og ler.

– Akkurat det har jeg litt problemer med.

Graf som viser hvordan andelen brukere av Instagram har økt

Stadig flere eldre begynner å bruke Instagram, men det er fremdeles aldersgruppen 15-29 år som dominerer.

Foto: TNS Gallup

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober