Hopp til innhold

En av disse får Romanprisen

En av disse seks forfatterne har skrevet den beste romanen i 2015. Her er bøkene som er på kortlisten til P2-lytternes romanpris – lesernes egen litteraturpris.

Kortlisten til Romanprisen

Thorvald Steen, Lars Saabye Christensen, Ida Hegazi Høyer, Marit Eikemo, Geir Gulliksen og Linn Ullmann har alle gjort seg bemerket for sine romaner i år.

Tipp hvem som vinner P2-lytternes romanpris

Blant de tolv romanene på langlisten til Romanprisen har NRKs fagjury plukket ut disse seks norske romanene fra bok-året 2015. Nå er det opp til helt vanlige lesere som utgjør lytterjuryen , å kåre vinneren.

«Magnet» av Lars Saabye Christensen

Magnet av Lars Saabye Christensen

Vi følger paret Jokum og Synne fra de møter hverandre som studenter i Oslo på syttitallet, til et liv i San Francisco med fotograf-jobbing. Dette er en kjærlighetsroman om et forhold som mangler likevekt, og handler om både tid, kunst og jetlag.

Jokum var som vanlig den siste på lesesalen. Han studerte litteraturvitenskap, grunnfag. Han trodde han skulle bli forfatter. Det ble han ikke. Han ble fotograf. Dette var i april, 1975. Det var til og med en fredag. Han måtte gjøre ferdig kollokvieoppgaven om Franz Kafkas Prosessen. Men det måtte jo de andre i gruppen også og de var ferdige med den for lengst.

Utdrag fra «Magnet»

«Historie om et ekteskap» av Geir Gulliksen

Geir Gulliksen: "Historie om et ekteskap"

Boken handler om moderne samliv og om det er mulig å forstå hva som skjer når noen slutter å elske hverandre. Den åpner med at ekteparet Timmy og Jon forsøker å forstå hva som skjedde. Hun kan ikke forklare det, så da forsøker han å sette seg inn i sin kones følelser og fortelle med sine egne ord.

Det var bare en ting som aldri måtte skje (... ) Ved de sjeldne, men likevel betydningsfulle anledningene da jeg skulle ønske meg noe, slike ønsker jeg ikke trodde på, men likevel tok svært alvorlig (...) - da ønsket jeg meg alltid at Timmy og jeg alltid skulle holde sammen, at ingen andre skulle komme mellom oss. Altså må jeg ha vært redd for det, mer redd for det enn noe annet, allikevel? Jeg holdt det for meg selv, ja, mer enn det, jeg holdt det skjult for meg selv også, slapp det bare frem ved disse lekfullt ladete anledningene.

Utdrag fra «Historie om et ekteskap»

«Fortellingen om Øde» av Ida Hegazi Høyer

Ida Hegazi Høyer Fortellingen om Øde

Romanen handler om hvor smått det menneskelige er i kontrast til naturen. Vi møter tannlegen Carlo som trekker ut alle tennene sine og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa. Han bosetter seg på en øde øy i Stillehavet, men her får han uvelkomment besøk.

En ting gjorde han før han dro. Foruten de nødvendige praktikaliteter en slik sorti krever; salg av unødige eiendeler, innkjøp av nødvendige eiendeler, skilsmisse, avskjeder og krumspring – kun én ting. Dr. Ritter var nemlig ingen hvilken som helst lege. Han var lege med dental-spesialisering, altså tannlege, og var det en ting han visste, var det nettopp hvor mye bryderi det kunne bli med tennene.

Utdrag fra «Historien om øde»

«Det usynlige biblioteket» av Thorvald Steen

Thorvald Steen: det usynlige biblioteket

Forfatteren utforsker hvordan verdensherskeren Aleksander den store og hans læremester Aristoteles var, gjennom en oppdiktet etterlatt elskerinnes perspektiv. Steen stiller spørsmål til hvilke historiske kilder som skaper våre forestillinger om fortiden.

Bryr gudene seg egentlig om meg? Har jeg bare vært selvopptatt og innbilsk i min tro på at de vil hjelpe når avmakten griper meg? Jeg har vært overbevist om at de vil tenne et lys når mørket omringer meg, og lede meg til klarhet.

Utdrag fra «Det usynlige biblioteket»

«De urolige» av Linn Ullmann

De Urolige av Linn Ullmann

Linn Ullmanns sjette roman er biografisk, fortalt fra synsvinkelen til forfatteren slik hun husker oppveksten med foreldrene som skilte lag da hun var tre år. Deretter levde hun elleve måneder av året med mor som stadig var på reise og en sommermåned med far – en godt voksen mann med ni barn.

Jeg var hans barn og hennes barn, men ikke deres barn, det var aldri oss tre; når jeg blar gjennom haugen av bilder som ligger på bordet foran meg, finnes det ingen fotografier av oss tre sammen. Hun og han og jeg.

Den konstellasjonen finnes ikke.

Utdrag fra «De urolige»

«Alt inkludert» av Marit Eikemo

Alt inkludert av Marit Eikemo

Når Agnes og datteren Maja flytter inn med kun hver sin koffert, blir husverten forundret. Vi får ikke vite forhistorien deres. De bare står der og venter på å bli sluppet inn. I huset, i nabolaget, inn til menneskene.

Anmeldelsen: Eikemo slår til igjen

– Når kjem flyttelasset ditt? sa han.
– Eg har ikkje noko flyttelass. Eg har bare dette, sa eg og peikte mot dei to koffertane.
– Berre det?
Han såg granskande på meg.

Utdrag fra «Alt inkludert»

Tipp vinneren av P2-lytternes romanpris, og bli med i trekningen om å få alle de seks nominerte romanene. Bruk Facebook , kommentarfeltet nedenfor, eller bruk epost nrkbok@nrk.no.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)