Hopp til innhold

Pappa-selfie? Nei takk!

Har du tenåringer? Her er sju ting du absolutt ikke bør gjøre på Facebook.

To jenter på café, smiler og ser i kamera

IKKE SÅ FLAUE: Linda Olszewski og Sofie Lindbach har kommet over den verste flauheten over den eldre generasjons opptreden på Facebook.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

Det er langfri på Marienlyst skole i Oslo. En jentegjeng med fjortiser henger rundt fotballbanen. Ikke alle har foreldre på Facebook, men de som har det slipper ut et oppgitt «ja» når spørsmålet stilles.

Sier du ja til én er du fort venn med hele slekta og mange av dem kan ikke oppføre seg på Facebook.

Laila, 14 år / NRK

Over 80 prosent av de mellom 15 og 29 år er i dag på Facebook, men nå har også 62 prosent av de over 29 år logget seg inn. Disse er fedre, mødre, onkler og bestemødre, et helt hav av potensielt kleine kommentarer og fallgruver. I alle fall om man skal ta tenåringene seriøst.

– Pappa har sendt meg utallige venneforespørsler. Jeg har sagt nei hver gang, sier Laila (14). Og fniser. Samtidig som hun er litt oppgitt:

– Pappa har spurt meg flere ganger om hvorfor vi ikke er venner på Facebook og så lurer han på om det er noe jeg skjuler for dem. Nå har jeg blokka ham, det samme har jeg gjort med resten av familien. Sier du ja til en er du plutselig venn med hele slekta og mange av dem kan ikke oppføre seg på Facebook, sier hun.

Er du tenåringsfar på Facebook? Her er Nei-lista som NRK har utarbeidet med ungdommen:

  1. Ikke send venneforespørsler til våre venner
  2. Ikke kommentere på bilder vi legger ut, eller er tagget i
  3. Ikke legge ut kleine innlegg fra tur på Sognsvann med venninner, i det hele tatt ingen turbilder
  4. Selfie? Nei takk!
  5. Ikke prat med våre venner på Facebook
  6. Lær deg Facebook-etikette
  7. Fatt deg i korthet, vil du skrive brev så send det i posten

Regler for voksnes Facebook-bruk

For det er regler for voksne på Facebook, og som tenåringen rødmer langt opp i hårrota av om du overskrider.

– Det er helt greit at de har en Facebook-konto så lenge de ikke trenger seg på, sier Nourchaine (14).

Hun er venn med både mor og far på Facebook og synes det er uproblematisk så lenge de forholder seg til visse regler.

– Om mamma har vært på café-besøk med ei venninne, så får jeg i ettertid venneforespørsler fra venninna hennes, tanta eller gammeltanta mi som jeg ikke kjenner særlig godt. Det blir litt kleint. Man er ikke venner med alle på Facebook.

Egen norm for eldre

På en kafé på Majorstua sitter to helt ferske studenter på 19 år. De har hengt på Facebook en stund og kommet over den første, flaue fasen da mor og far fikk seg konto på Facebook og mer eller mindre gikk berserk.

– Alle i vennegjengen har blitt utsatt for kleine kommentarer fra eldre slektninger. Vi har skjønt det nå, at voksne har et eget språk på Facebook. Det er liksom helt greit når det er bestemor som tråkker i salaten, sier Sofie Lindbach.

– Det var litt verre da vi gikk på videregående og vår foreldregenerasjon begynte å logge på. De var overivrige og skrev hele tiden Nå er vi blitt vant til det, sier Linda Olszewski.

Bestemor kommenterer taggede bilder

Men på tross av sin nyvervede studieerfaringer er det fremdeles noen ting som gjør dem flaue over voksne på Facebook.

– I fadderuka på høyskolen ble jeg tagget i et bilde sammen med noen jenter jeg akkurat hadde truffet. Bestemor kommenterte bildet og ønsket meg lykke til med studiene i Oslo, og sånt. Det var litt flaut.

Hun poengterer at det ikke hadde vært så ille om hun kjente dem som tagget henne.

– De eldre skjønner ikke helt forskjellen på å bli tagget og legge ut bilder selv. Det er veldig typisk.

Keep it Simple

En annen ting som går igjen er lengden på innlegg de voksne poster på Facebook. Og da gjerne rett på ungdommenes sider.

– Om det er brev man skal skrive så kan det sendes i posten, eller i alle fall privat i innboksen. Facebook er ikke ment for lange utlegg, her forholder man seg i korthet, sier Linda Olszewski, og legger til:

– Få med at vi også synes det er koselig at de eldre er på Facebook, da. Så lenge de lærer seg Facebook-vett.

Hva er det flaueste dine foreldre har gjort på Facebook? Skriv det her!

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober