Her er norske fotballspilleres musikk- og bokfavoritter

Profesjonelle fotballspillere bruker selvsagt mye tid på det vakre spillet. De har likevel fritid mellom trening, kamp og restitusjon hvor de kan dyrke sine kulturinteresser.

Men hva har egentlig eliteseriespillerne på nattbordet og spillelistene? NRK tok ringerunden til klubbene like før sesongen sparkes i gang.

– Minisjokk av litteraturvalgene

Ifølge musikkjournalist Asbjørn Slettemark avslører lista under at norske toppspillere er en folkelig gjeng – og mer opptatt av fotball enn musikk og litteratur.

– Musikkmessig ligger de og vaker mellom klassisk rock og kommersiell rap, men med noen innslag av lokale helter. Når det kommer til bøker, er de glade i motiverende ting som handler direkte om deres eget yrke, sier Slettemark.

– Er det noe som overrasker deg?

– I litteraturen er det noen minisjokk bak Nesbø-fasaden. At Erlend Hanstveit bruker kveldene på å lese sosialistrealisten Maxim Gorkij, gjør at jeg må revurdere kampansiktet hans. Kanskje han til og med synger «Internasjonalen» i garderoben før kamp? Det er også en hyggelig overraskelse at Håkon Opdal koser seg med Cormac McCarthy.

– Kovacs overrasker

Etter å ha fulgt Strømsgodsets Peter Kovacs på Instagram, er Asbjørn Slettemark også overrasket av musikksmaken til den ungarske spissen.

– Man skulle tro Kovacs hadde litt mer sminket og metrofil musikksmak, men det er meget gledelig at han kjører seg opp på den litt glemte raplegenden Rakim, sier han.

Vi har også fått NRKs litteraturkritiker Leif Ekle og P3s musikksjef Mats Borch Bugge til å felle en dom over spillernes litterære og musikalske preferanser.

Les videre og plukk med deg noen kulturtips til sesongstart!

Du finner Wimp- og Spotify-liste med låtene spillerne anbefaler nederst i saken.

• Aalesund: Jonathan Tollås Nation

Bok: Pep Guardiola-biografien av Guillem Balague. Jeg er veldig glad i å lese biografier om personer som har hatt stor innflytelse på fotballen. Guardiola er en person som tenker på en annen måte en resten av trenerne rundt om i verden. Han har revolusjonert fotballen.

Leif Ekles dom: Denne har jeg ikke lest, men for en fotballspiller må jo dette være et utmerket valg. Særlig om det er noen som tenker utover boksen.

Musikk: Jay Z, Kanye West – «No Church In The Wild». Det er fare for at jeg er litt historieløs, men jeg hører ikke så mye på klassisk rock og sånn. Det er en god låt med fin «flow».

Mats Borch Bugges dom: Godt valg! Den har noe dommedagspreget ved seg, verden stopper opp – og gir omtrent den følelsen man får når dommeren løfter det røde kortet fra brystlommen. Jonathan viser med låtvalget at han har en mykere side. Overraskende sofistikert valg fra en fotballspiller.

• Bodø/Glimt: Ruben Imingen

Bok: «Born to Run» av Christopher McDougall. Det er en fin historie om menneskers løpekraft. Nå har ikke jeg lest mange bøker, men jeg ble veldig fascinert av den.

Leif Ekles dom: Dette er også et idrettsvalg mer enn det er litterært. Jeg har heller ikke lest den.

Musikk: Halvdan Sivertsen – «Samtidig». Det er en veldig fin melodi og en fantastisk tekst. Han skrev sangen til kona si, om kjærlighetslivet og å holde sammen fra man er ti til man er 90.

Mats Borch Bugges dom: Overraskende valg! Som nordlending er han lokalt orientert i valget sitt, noe som jo er naturlig. Det aner meg likevel at han er nyforelska eller at han nettopp har vært i bryllup. Låten er veldig voksen i uttrykket, men det rir jo en folk-/visebølge blant unge for tiden. Jeg må anbefale ham Fredrik William Olsens album «Hver gang æ græv».

• Lillestrøm: Frode Kippe

Bok: «Jeg er Zlatan» av Zlatan Ibrahimovic. Av bøker jeg har lest i nyere tid, må jeg si at denne var ganske underholdende. Å se hvordan han klarte å komme seg frem, selv med en litt vanskelig bakgrunn.

Leif Ekles dom: En utmerket bok! Det er virkelig ei bok som handler om noe, det er fotballen i forhold til resten av verden. Man kan si hva man vil om Zlatan, men det er en spennende bok og han er en fantastisk fotballspiller.

• Anmeldelse: Zlatan fra Rosengård

Musikk: «Like a Rolling Stone» – Bob Dylan. Når det gjelder musikk, må jeg dra fram Dylan. Det er alltid behagelig å sette seg ned og høre litt på ham. Favoritten må bli denne låten.

Mats Borch Bugges dom: Dylan er allemannseie, ja til og med et eget studium på Blindern. Med valget trer Kippe inn i en lang rekke av kjendiser som liker ham, fra Eivind Hellstrøm til forfatter Haruki Murakami. Jeg forbinder fotballspillere mer med Orup enn Dylan, slik sett er det et litt artig valg. Låten er det ingenting å si på, den er ubestridelig blant hans beste.

• Brann: Erlend Hanstveit

Bok: «Barneår» av Maksim Gorkij.

Leif Ekles dom: Dette er fin og klassisk russisk litteratur. Jeg innbiller meg at fotballspillere er like forskjellig som andre folk, og er heller ikke veldig overrasket over at de har forskjellige litterære preferanser.

Musikk: «Like a Rolling Stone» – Bob Dylan.

Mats Borch Bugges dom: Dette er jo nå blitt selve symbolet på en fotballåt.

• FK Haugesund: Joakim Våge Nilsen

Bok: Jo Nesbø og «Bli best med mental trening» av Erik Bertrand Larssen. Jeg er ikke spesielt glad i å lese bøker, men har lest det meste av Nesbø. Jeg leste også nylig Bertrand Larssens bok, som gjør deg bevisst på viktigheten av detaljer i treningsarbeidet.

Leif Ekles dom: Folk leser mye Nesbø. Det er ingen andre som skriver såpass god krim som det han gjør i Norge. Om det sier mest om norsk krim eller Nesbø kan diskuteres, men han skriver godt og veldig spennende. Angående Bertrand Larssen så vet jeg at dette er ei bok mange idrettsfolk leser og er opptatt av. Jeg har ikke lest den selv.

• Hyret Northug-trener - vant LPGA
• Northug får mental trener

Musikk: Eminem, Coldplay, «I See Fire» – Ed Sheeran og «Do I Wanna Know?» – Arctic Monkeys. Jeg har veldig variert musikksmak. Hører egentlig på det meste, men Eminem og Coldplay er begge gjengangere på mine musikklister. For øyeblikket har jeg også god sans for disse to låtene.

Mats Borch Bugges dom: Finn én feil (eller kanskje mer: rett). Hvis jeg skal være frekk, kan jeg si at dette er som å si at man liker kjøtt, og at kjøttdeig og kyllingfileter er favoritten. Han liker åpenbart popmusikk og gode melodier, noe han understreker med å klinke til med en av mine personlige favoritter. Imponerende å nevne Arctic Monkeys’ herlige «Do I Wanna Know?»

• Molde: Ørjan Nyland

Bok: «Marekors» av Jo Nesbø. Fantastisk forfatter, utrolig spennende krim.

Leif Ekles dom: Dette er ei av de bedre bøkene hans, skrevet litt tidlig i karrieren. Opplevelsen av de senere bøkene er bedre om man har lest de tidligere. Den er veldig god.

• Anmeldelse: Marekors

Musikk: «Love Is a Four Letter Word» – Jason Mraz. Bra artist, god stemme og flotte sanger på dette albumet.

Mats Borch Bugges dom: Da Kurt Nilsen løftet frem Jason Mraz under Idol for mange år siden, var det nok flere fotballspillere og andre som fikk seg en helt egen «indiefavoritt». Lettfattelig, myk musikk som kler de fleste solfylte situasjoner. Liten motstand, pen produksjon og stemme. Det aner meg at han først og fremst hører på musikk hjemme. Nyland bør sjekke ut alt av Thom Hell, Jackson Browne og James Taylor.

• Odd: Steffen Hagen

Bok: «Hva skal vi med stjerner nå» av Espen Olafsen og Per Arne Dahl. Den grep meg veldig. Den handler om hvordan det er å miste sine kjære og hvordan man kommer seg videre.

Leif Ekles dom: Denne vil jeg ikke kommentere, jeg har ikke lest den.

Musikk: Rolig. Jeg er ikke så veldig interessert i musikk, men jeg er veldig altetende i musikkveien. Det viktigste er at musikken er rolig.

Mats Borch Bugges dom: Løp og kjøp Biosphere! Hagen er nok litt som Drillo, egentlig vil han ha det stille. Men kompromisset blir rolig musikk. Yoga-segmentet. Mindfulness kan også finnes i musikk, slik sett er det mye å hente i den rolige musikkens verden. Til ikke å ha fylt 30, er det litt av et statement å egentlig si at man ikke liker musikk.

• Rosenborg: Mikkel «Mix» Diskerud

Bok: «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» av Jonas Jonasson. Jeg fikk den i gave noen uker etter at den kom ut, og den fikk meg limt fast i stolen. Det er ikke ofte bøker får meg til å nedprioritere mat.

Leif Ekles dom: En veldig morsom bok! For en gangs skyld er det en sammenheng mellom stort salg og veldig morsom litteratur. Jeg skjønner godt det valget.

• Seiglivet hundreåring blir film

Musikk: Queen, AC/DC, Eagles, Frank Zappa. Mine foreldre kommer fra rockegenerasjonen, så jeg har nok sikkert blitt litt preget av dem. Min far har lært meg å se på intervjuer med Frank Zappa på Youtube også. Det er noe jeg anbefaler.

Mats Borch Bugges dom: Queen, AC/DC og Eagles er ganske vanlige komponenter på utesteder og afterski, men Zappa er overraskende og gir ham dybde. Spenstig med Zappa fra en fotballproffs hold.

• Sandnes Ulf: Aksel Berget Skjølsvik

Bok: «Mitt liv som I» av Kjetil Rekdal og Olav Østrem. Den har mange gode historier.

Leif Ekles dom: Denne har jeg ikke lest, men Rekdal er jo en artig skrue, så boka er sikkert morsom den også.

Musikk: «Maria» – Blondie. Fin både i festlig lag og på trening!

Mats Borch Bugges dom: Skikkelig festlåt. Klassisk god stemning og allsangmelodi. Blondie har noe coolness ved seg, slik sett er valget, eh, kult. Det kunne fort ha vært «Optimist» av Jahn Teigen eller Europes «Final Countdown», liksom.

• Sarpsborg 08: Ole Christoffer Heieren Hansen

Bok: Ingen. Jeg skal være helt ærlig, og si at jeg ikke leser bøker. Jeg er mye mer interessert i filmer, så jeg ser heller filmatiseringene av ulike bøker.

Musikk: «Levels» – Avicii. Musikksmaken min er så mangt, jeg hører veldig mye på musikk daglig. Hvis jeg skal velge en sjanger, må det bli dance (house) og Avicii som favorittartist. Begrunnelsen er at jeg synes det er utrolig fengende og bra rytme. Jeg blir rett og slett glad av å høre på det.

Mats Borch Bugges dom: Hansen bruker musikk til å frembringe følelser, noe som jo er fint. Som nesten alle andre i verden, digger han Avicii. «Levels» er nærmest for tidlig Avicii å regne, men er trolig den låten som vil stå igjen etter ham om ti år. Slik sett kvalitetsorientert valg. Tenker at det er flere fotballspillere som får mohawken i sving av denne låten. Hansen burde for øvrig sjekke ut huset Tim Bergling (Avicii) kjøpte i Hollywood for litt siden.

• Sogndal: Rune Bolseth

Bok: «Snømannen» av Jo Nesbø. Jeg liker godt krimbøker, enten av Jussi Adler Olsen eller Nesbø. Hvis jeg skal velge en favoritt blir det denne, en knallgod bok!

• Anmeldelse: Snømannen

Musikk: Kurt Nilsen og Tone Damli. Når det gjelder musikk, har jeg lite å komme med. Jeg er han som har på P4 og nynner med uten å ha peiling på hva artisten eller gruppa heter! Men hvis jeg skal velge noen, må jeg være lokalpatriot.

Mats Borch Bugges dom:

Det er vanskelig å si om dette er en honnør til Tone Damli og Kurt, eller ei. Han treffes åpenbart av musikk på TV, slik sett er konteksten den oppdages i trolig viktigere enn selve musikken. Hyggelig at han er lokalpatriot, lurer da på om han har hørt Eva & The Heartmaker?

• Stabæk: Morten Thorsby

Bok: «Panserhjerte» av Jo Nesbø. Jeg har lest mye av ham. Å lese krever mye tålmodighet, og jeg er ikke den mest tålmodige. Nesbø går ganske rett på sak, det er spennende og ting går raskt fremover. Jeg orker å lese det.

• Anmeldelse: Spennende men lang Hole

Musikk: Den britiske reggaegruppen Aswad. Musikk er for meg svært situasjonsavhengig, men jeg hører mye på reggae. Det er musikk som passer til avslapning. Reggae er en sjanger som er rolig, men likevel fengende og rytmisk.

Mats Borch Bugges dom: Dagens største overraskelse. Fotball står sterkt i deler av reggaekulturen, men jeg forbinder likevel ikke fotballspillere med reggae. Aswad er også et sofistikert valg innen sjangeren.

• Start: Håkon Opdal

Bok: «Blodmeridianen» av Cormac McCarthy. Jeg likte den fordi den var veldig ærlig, og det var et innblikk i noe du ikke får vite så mye om til vanlig. Det handler om en gutt som blir kastet inn i en verden han kanskje ikke er helt klar over, og de utfordringene det medfører, på et litt avsidesliggende sted i Amerika.

Leif Ekles dom: Nå blir jeg nesten rørt! Dette er en fantastisk roman hvor forholdet mellom mennesket og natur er beskrevet på en helt spesiell måte. Ei hard og voldelig bok som er fantastisk skrevet. Det er kanskje ei av de tre beste bøkene til McCarthy, som i tillegg er fantastisk oversatt til norsk. Når folka rir rundt i det golde landskapet, blir ikke naturen bare en faktor i boka, men også en trussel. Naturen er en aktør i boka. Dette er en stor roman jeg godt kan forstå at han hadde glede av. Det må sies at McCarthy er en av mine favorittforfattere blant de nålevende.

Musikk: Queen. Jeg er veldig glad i musikk, og veldig glad i Queen. Den beste låten er nok «Bohemian Rhapsody», men de har veldig mange andre bra også.

Mats Borch Bugges dom: Denne favoritten deler han med flertallet i Norge og den vestlige verden for øvrig. Jeg tipper at han også elsker Journey og mye av det de spiller på Radio Norge og P4. Det er stor forskjell på å være glad i, og interessert i musikk.

• Strømsgodset: Peter Kovacs

Bok: «Undisputed Truth» av Mike Tyson og «My autobiography» av Sir Alex Ferguson. Akkurat nå leser jeg bare skolebøker, men til vanlig er jeg glad i å lese biografier. Mike Tyson-biografien er veldig bra, og jeg leste akkurat Sir Alex-biografien. Den er også god. Jeg kjøpte nylig en biografi om Lance Armstrong, den har jeg troa på.

Leif Ekles dom: Boka om Mike Tyson skulle jeg gjerne lest! Har den på «bør lese-lista». Ettersom jeg er Arsenal-fan stiller jeg meg undrende til Ferguson-valget... Armstrong er det nokså umulig å like, men fenomenet er svært interessant.

Musikk: Wu Tang Clan, Nas, Rakim og Beethoven, Mozart og Haydn. Jeg hører nesten bare på hiphop og da mest «old school»-hiphop. Spesielt i bilen når jeg kjører mellom Oslo og Drammen. Når jeg studerer pleier jeg å høre på klassisk.

• Wu-Tang Clan-album selges i ett eksemplar

Mats Borch Bugges dom: Frekt. Som sine «kolleger» Lasse Kjus og Kjetil Jansrud får han et løft av hiphop. Det er lite å si på navnene han nevner, alle oser av kredibilitet – og levd liv. Han er åpenbart strictly east coast, og liker sikkert også tidlig Jay-Z. Det er mye ny rap fra New York City som han sikkert også liker, Troy Ave, Action Bronson og A$AP Rocky for å nevne noen. Spent på hva slags bil han kjører. Klassisk musikk-delen av ham er også veldig basispreget – kanskje er det like greit.

• Viking: Håkon Skogseid

Bok: Alt av Jo Nesbø. Nå skal det sies at jeg ikke leser mye, men jeg leste «Flaggermusmannen» da jeg var veldig ung. Jeg tror det var i forbindelse med en skoleoppgave eller noe sånt. Etter det har jeg lest mange av Harry Hole-bøkene.

Musikk: Kanye West. Han er den store favoritten. Jeg er veldig glad i rap og hiphop generelt, men de tidlige Kanye West-platene er dem jeg liker best. Jeg liker egentlig alle platene hans, bortsett fra den siste.

Mats Borch Bugges dom: Han sa det. Kult å høre en fotballspiller som indirekte trekker frem «The College Dropout» som tidenes rapalbum. Han liker melodiøs rapmusikk – kanskje han vil like Talib Kweli også?

• Vålerenga: Niklas Gunnarsson

Bok: «Jeg er Zlatan» av Zlatan Ibrahimovic. Jeg synes han er veldig ærlig i hvordan livet hans har vært, han har jo hatt det tøft. Det er imponerende hvordan han har kommet til verdenstoppen.

Musikk: «Eye of the Tiger» – Survivor og «You Raise Me Up» – Westlife. Den første låten har gitt meg følelsen av å være «underdog», og det er en fin treningslåt. Den andre handler om å bry seg personer som virkelig betyr noe for deg.

Mats Borch Bugges dom: Nærmest parodiske valg, men låtene er jo isolert sett fengende. Han tenker i sakte film og store bilder. En sportsfyr som trekker frem «Eye Of The Tiger», er som å høre en fra Williamsburg si at New York-bandet Vampire Weekend er bra.

LES OGSÅ:

• – De brasilianske fotballspillerne var guder
• Her er Premier League-spillernes bok-anbefalinger
• Vil score med fotballbiografier
• Har du lese ferdig denne klassikaren? Då er du ein slitar