"Jeg har levd i mange år hvor jeg har jaktet på ting og mål som ligger langt frem i tid. Nå finnes ikke lenger fremtiden for meg. Himmelen er her på jorden. Vi må bare greie å se det."
Det er en filosofisk mann jeg møter på Rockefeller i Oslo. Kanskje ikke så rart når man tenker på hvor total forandret hans liv har blitt i løpet av de to siste årene.
Sommeren 2002 kom hans debutplate "O" ut til ekstremt gode kritikker i Irland.
- Om du hele tiden sikter mot en eller annen form for slutt, er det ofte et ganske sterkt antiklimaks når du kommer dit, sier en filosofisk Damien Rice til NRK. Foto: Christian Scharning.
Året etter kom den internasjonale utgivelsen, og det var ikke få musikkblader som hadde med seg "O" på lista over 2003s beste plater.
Det er klart at dette gjør ett og annet med hodet til en i utgangspunktet ganske sjuskete vagabond.
Utsolgt
Da irlenderen i høst spilt på John Dee, stod visstnok mørkkledde piker utenfor og gråt fordi de ikke fikk billetter til konserten. I går var det min tur til å bli grøtete i halsen, for denne gangen var hele storsalen på Rockefeller i etasjen over utsolgt, og jeg hadde ikke fått somlet meg til å kjøpe billett.
Det er nemmelig ganske uvanlig at en debuterende singer/songwriter uten et stort reklamebudsjett selger så mange billetter. Akk ja. Gjetordet hadde kommet meg i forkjøpet.
- Som et prinsipp har jeg ikke ønsket å reklamere for mye for meg selv. Er noe bra nok vil det før eller senere bli lagt merke til. Jeg har ingen hastverk. Ville du foreksempel fått noen sterkere tiltro til Dalai Lama om han stilte opp i reklamefilmer?
Sin egen herre
- Jeg gjør dette fordi det skal være gøy. Siden jeg har mitt eget plateselskap har jeg også muligheten til å bestemmer hvordan ting blir gjort. Jeg ønsker ikke å turnere rundt i hui og hast, for å dekke flest mulig folk, eller bare dra til de stedene med de store markedene. Alle sier alltid at det viktigste er å komme seg inn på det britiske eller tyske markedet, men dette er jo fordi de fleste er drevet av lysten til å selge ekstremt mange plater. Jeg har som sagt ingen hastverk med det. På denne turneen skal vi spille omkring fire show i Italia. Dette er ikke fordi platen min selger spesielt godt der, men nettopp fordi jeg har utrolig lyst til å dra til Italia. Jeg må bruke denne suksessen til å få gjort ting som jeg har lyst til, ellers så er den ikke verdt noen ting.
Damien blir engasjert mens vi prater. Dette er tydeligvis noe han føler svært sterkt for.
- Jeg kunne gjort mye annerledes om jeg ønsket å komme meg raskt frem, men jeg ønsker ikke å komme frem til noe sted raskt. For jeg kan jo dø når som helst, så det er helt uaktuelt for meg å oppofre min glede eller frihet for å nå lengre i fremtiden. Om du hele tiden sikter mot en eller annen form for slutt, er det ofte et ganske sterkt antiklimaks når du kommer dit. Fremtiden finnes ikke. Hvis den hadde det, så måtte du ha kunnet vise den til meg. Fremtiden er bare en abstrakt tanketilstand. Gjør alt du vil akkurat nå. Gjør det nå!
Utopi?
Jeg synes Damiens mantra virker meget forlokkende. Men kan det virkelig fungere slik? Jeg utfordrer ham. Hva med konserten i Oslo nå i kveld, eller den som etter planen skal være i København om noen dager?
Damien står hardt på sitt.
- I teorien kan jeg faktisk velge å ikke spille denne konserten vi skal gjøre her på Rockefeller nå i kveld. Det hadde selvfølgelig skapt mange problemer om jeg hadde droppet det, så jeg må jo tenke meg om to ganger før jeg agerer. Men det viktige er jo at jeg selv sitter med muligheten til å velge. Jeg har et valg. Slik ønsker jeg at det skal være for meg og slik må jeg også akseptere at det er for alle andre. Har noen i bandet ikke noe lyst til å spille en kveld, så får de også lov til å la være. Er det noen som ikke liker akkurat den og den låten, så trenger de jo heller ikke å spille på den. Denne friheten er helt essensiell om vi skal greie å bli lykkelige mennesker.
Afrika
Hvordan blir så da livet til denne iren? Kan han planlegge noen ting, eller blir alt opp til tilfeldighetene? Kan han i det hele tatt si noe om sin fremtid?
- I sommer skal vi ta fri i fire måneder. Jeg har lyst til å dra til Afrika. Jeg har ingen ide om hvordan denne turen blir, og jeg tenker heller ikke på det. For det er ikke der jeg er nå. Jeg er i Norge. Jeg er i Norge i dag, og dette kan jeg ikke sette pris på om jeg inne i hodet mitt befinner meg i Afrika. Mange folk vil her si at "Jammen, Afrika er jo så mye vakrere enn Norge!", for Norge ligner jo egentlig veldig på Irland. Dette er meget sant, men det jeg mener er at om du ikke lever nå, så mister du hele den opplevelsen som livet er.