Hopp til innhold

Geir Gulliksen vant Aschehougprisen

Forfatteren fikk årets Aschehougpris på forlagets årlige hagefest. – Jeg stikker vanligvis tidlig fra alle fester, men nå tror jeg at jeg må bli litt.

Geir Gulliksen Aschehougprisen 2014

Geir Gulliksen mottar årets Aschehougpris fra forlagssjef Mads Nygaard.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Aschehougprisen deles ut hvert år til en norsk forfatter. Årets pris gikk til forfatteren Geir Gulliksen, som blant annet har skrevet barnebøker, romaner, dramatikk og dikt.

– Vinneren skriver fengende og forførende med en blanding av alvor og livsappetitt som minner oss om en tilstand av forelskelse, begrunnet jurymedlem Henrik Keyser Pedersen.

Gulliksen debuterte som forfatter i 1986 med romanen «Mørkets Munn», og har tidligere blitt nominert til Ibsenprisen og Brageprisen. Gulliksen er også forlegger i Oktober forlag og har arbeidet med kjente forfattere som Karl Ove Knausgård og Tore Renberg.

– Det er helt fantastisk. Det er sårbart å skrive litteratur, så det å få en slik anerkjennelse betyr veldig mye. Jeg pleier vanligvis å stikke tidlig fra alle fester, men nå tror jeg at jeg skal bli litt, sier Geir Gulliksen.

– Vi må slå ut håret

Tradisjonen tro samlet flere av landets mest kjente forfattere, forleggere og kulturpersonligheter seg på Aschehougs årlige sensommerfest i Oslo. Forfatter Unni Lindell, som deltar på festen for 19. gang, mener juryen har valgt en verdig vinner.

– Det er så fortjent som det kunne ha blitt. Han er veldig beskjeden, men han er en ekstremt dyktig forfatter. Juryen har gjort en kjempegod jobb, for det er ofte lett å velge forfattere som er litt mer frempå.

Lindells tiende kriminalroman om etterforskeren Cato Isaksen, «Brudekisten», slippes 1. september.

– Det har vært en hard vinter med mye jobbing, så det er utrolig godt å endelig være klar med ny bok. Vi kulutpersonligheter jobber mye, så vi må slå ut håret en gang iblant.

– En av årets store kultursamlinger

Jostein Gaarder debuterte som forfatter samme år som Geir Gulliksen, og syns det er bra at kollegaen vant prisen.

– Geir har stått for et veldig allsidig forfatterskap. Jeg syns dette var veldig morsomt og veldig fortjent.

Gaarder mener Aschehougs årlige hagefest er mer enn bare en fest.

– Dette er jo en av årets virkelig store kultursamlinger. Det er nesten 30 år siden jeg var her første gang og jeg føler jeg har blitt festens «grand old man». Det er gøy å møte unge forfattere og forleggere, og dele erfaringer med folk jeg aldri har møtt før.

– Jeg husker hvor nervøs jeg var første gangen jeg deltok på denne festen. Nå føler jeg det er min jobb å inkludere de nye festdeltagerne, sier Gaarder.

Spent debutant

Chirag Patel fra rappgruppa Karpe Diem, deltar på hagefesten for første gang.

– Jeg har mye om denne festen opp gjennom åra. Vi har rappet i 15 år, men det har aldri kommet en invitasjon til denne festen. Jeg ser alltid litt redd ut, men nå ser jeg ekstra redd ut, fordi det er første gang jeg deltar på festen. Jeg gleder meg veldig, og håper festen ikke skuffer.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)