Hopp til innhold

Her har utgiftene til kulturbygg økt mest

Mens kommunene kutter i det kulturelle basistilbudet, har driftsutgiftene til kulturbygg eksplodert de siste årene. Her kan du se hvor i landet veksten har vært størst.

Økning i driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg

Valglogo

Som NRK fortalte tidligere i dag, har norske kommuners iver etter å bygge kultur- og idrettsbygg gått på bekostning av kommunenes andre kulturtilbud.

Mens kommunenes samlede utgifter til kultur har økt kraftig de siste årene, har bruken av penger på museer, biblioteker og aktivitetstilbud til barn og ungdom stort sett gått nedover.

I enkelte fylker har de gjennomsnittlige kommunale driftsutgiftene til kultur- og idrettsbygg økt med over 200 prosent – en tredobling – i perioden 2008–2014.

Galopperende driftsutgifter

Da det såkalte Enger-utvalget la frem sin utredning om Kultur-Norge i 2013, uttrykte de bekymring over at «den kulturelle grunnmuren» – som kulturskoler, bibliotek og øvingslokaler – forvitrer.

Lars Håkonsen

LANGE LINJER: Kommunenes satsing på kulturbygg vil prege budsjettene i mange år fremover, forteller Lars Håkonsen ved Telemarksforskning.

Foto: NRK
Gunn Marit Helgesen

SNEVERT: KS-sjef Gunn Marit Helgesen medgir at kulturhussatsingene kanskje ikke treffer bredt nok.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Tall fra Kommune-Stat-Rapportering (Kostra) bekrefter tendensen: Norske kommuner bruker gjennomgående færre kroner per innbygger på bibliotektjenester, ungdomstiltak og andre faste utgiftsposter enn de gjorde for seks år siden.

Til gjengjeld har det vært en eksplosiv vekst i kommunenes bruk av penger på kultur- og idrettsbygg i samme periode.

– Min erfaring er at kommunene er veldig opptatt av gode tilbud til barn og unge. Men kanskje de tenker litt snevert i at det skal være i form av et bygg, innrømmer styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunesektorens organisasjon KS.

Telemarksforsking har sammenfattet Kostra-tallene fylkesvis for NRK.

– Det er utvilsomt en tung prioritering av bygg til idrett og kultur, og de prioriteringene kommer til å prege de kommunale budsjettene i lang tid fremover, sier kulturforsker Lars Håkonsen ved Telemarksforsking til NRK.

Varierende pengebruk

Kommunene i Nord-Trøndelag har i snitt økt sine driftsutgifter med 206,3 prosent de siste seks årene. Det er mer enn en tredobling.

Men selv om det nordligste trønderfylket har hatt den største veksten i utgifter, er det ikke her det brukes mest på kulturbygg. Kommunene i Nord-Trøndelag brukte i snitt 821 kroner per innbygger på drift av kultur- og idrettsbygg i 2014, så vidt over landsgjennomsnittet på 791 kroner.

På toppen av statistikken finner vi kommunene i Finnmark, som i snitt brukte 1174 kroner per innbygger, tett etterfulgt av Vest-Agder, der fasit i 2014 var 1157 kroner.

Kartet under viser hvor mange kroner per innbygger kommunene i hvert fylke brukte på driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg i 2014.

Oversikten oppgir gjennomsnittstall per fylke, og viser dermed kun overordnede tendenser. Det gir likevel et bilde på hvordan kulturkronene brukes i forskjellige deler av landet.

(For Oslo har vi tatt utgangspunkt i 2009-tallene på grunn av mangelfulle 2008-tall.)

Driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg relativt til folketall

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)