Kommunenes kulturhus sultefôrer kulturen

Forrige fredag fikk Norge nok et nytt kulturhus. Kimen i Stjørdal er det foreløpig siste tilskuddet til den norske kulturhusfloraen.

Nye, flotte bygg til kultur- og idrett tar stadig større jafs av kommunenes kulturkroner.

Spørsmålet er om det koster det mer enn det smaker.

Sultefôrer unge, lag og foreninger

– Det er utvilsomt en tung prioritering av bygg til idrett og kultur, og de prioriteringene kommer til å prege de kommunale budsjettene i lang tid fremover, sier kulturforsker Lars Håkonsen ved Telemarksforsking.

Siden 2008 har kommunenes nettoutgifter til kultur- og idrettsbygg økt med over 130 prosent.

I det samme tidsrommet er støtten til kor, korps, fritidsklubber, biblioteker, idrettslag og festivaler stort sett blitt redusert.

– Tallene viser at det brukes lite på tilskudd og overføringer til barn og unge og til lag og foreninger. De blir sultefôret, mens idrett- og kulturbygg vokser, sier Håkonsen.

• Les også: Staker ut veien videre for Tajik

– Får ikke engang låne en gymsal

– Disse tallene bekrefter et inntrykk vi har hatt lenge, sier Stian Seland, leder i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Han representerer en halv million barn og unge, fordelt på 97 ulike organisasjoner som de siste seks årene er blitt tapere i kommunenes kulturbudsjetter.

Seland er provosert over å se hvor mye penger kommunene bruker på å bygge nye og flotte bygg.

– De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene trenger ikke svære, monstrøse bygg, de trenger et sted å være. Nå virker det som om trenden er et kulturhus på hver eneste odde, mens barne- og ungdomsorganisasjoner ikke engang får låne en gymsal, sukker Seland.

• Ytring: Fra låtskisse til toppliste

– Har mye aktivitet for barn og unge

Det finnes rundt 120 kulturhus i Norge, de aller fleste av dem medlemmer av Norsk Kulturhusnettverk (NKN).

NKN-Styreleder Rolf-Cato Raade er uenige med forskerne i at kulturhussatsingen har ført til dårlige kår for resten av kulturen.

– De fleste kulturhus har veldig mye aktivitet for barn og unge. Mange har integrerte kulturskoler og øvingslokaler for band, kor og korps, og sterkt subsidierte priser for lokale lag og foreninger.

– Kunne man fått mer kultur for pengene uten byggene?

– Det er mulig. Men man må også huske at det er veldig inspirerende for barn og unge å opptre i profesjonelle hus og få en ordentlig arena å stå på, mener Raade.

Stian Seland i LNU er imidlertid ikke overbevist om at kulturhussatsingen hjelper hans medlemmer.

– Vi har eksempler på steder der nybyggene ikke kommer frivilligheten til gode, fordi det blir for dyrt for dem å leie.

• Ytring: Å gjenreise ein grunnmur