Det er vanligvis romanene som får mest oppmerksomhet når den beste skjønnlitterære boken i Norden skal kåres. Slik gikk det også i år da prisen gikk til .
Noveller øker mest
Den danske forfatteren Ida Jessen var blant de som var nominert til prisen for andre gang, nå med novellesamlingen «Postkort til Annie», som ble valgt til å representere Danmarks ypperste litteratur for tiden.
Ut i fra hvilke bøker den største nordiske litteraturprisen har gått til tidligere, kan det derimot virke som noveller ennå ikke har fått den samme statusen som romaner har.
– Det er synd, for noveller passer veldig godt til dagens travle og stressede mennesker, mener Jessen.
– Mange sier at de leser krim fordi de har dårlig med tid til å lese. De kunne like gjerne lest korte og gode noveller, sier Ida Jessen når NRK.
– Novellen har lav status nå, og det er rart, for korte historier passer jo perfekt for travle mennesker med liten tid til å lese lange romaner, mener den danske forfatteren Ida Jessen.
Forleggerforeningens bransjestatistikk viser at nordmenn kjøper stadig mer bøker og at salget av norsk skjønnlitteratur har økt, spesielt det siste året.
Og novellen øker mest. Antallet noveller vi kjøper har fordoblet seg det siste året. Den store økningen i boksalget har de oversatte novellesamlingene spesielt æren for. Fra 15.700 solgte novelle-bøker i 2012, steg det til 31.700 bøker i 2013.
- Les også:
Glad Nobelprisen gikk til Munroe
Jessens nyeste novellesamling, «Postkort til Annie», er det kvinnenes perspektiv som står i fokus, både når det handler om forholdet mellom mann og kvinne, og forholdet mellom mor og sønn. Boken har blitt omtalt som intens psykologisk realisme, men også som gåtefull.
Hvor populært er noveller i Danmark?
– Det holder på å bli bedre. Det finnes en del isbrytere, som Alice Munro, som har bidratt til å øke interessen for noveller. Jeg tror det er i ferd med å bli bedre, faktisk fordi folk begynner å få dårligere og dårligere tid. Det å sitte i en god stol, med en kopp te, være helt i fred og ro, og konsentrere seg om et annet univers for en ganske kort tid, tror jeg vi alle har godt av.
- Les også:
Flere av Jessens tidligere romaner er oversatt til norsk. De tre nyeste romanene har Cappelen Damm gitt ut, men forlaget har ennå ikke bestemt seg for å utgi novellesamlingen hennes i Norge.
– Vi har boka til Ida til vurdering i redaksjonen, forteller Anne Fløtaker som er forlagssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm.
– Føler meg mer fri i noveller
Kan man skrive om den samme historien i en roman som i en novelle?
– Man skal alltid ha en historie i bunnen, og behøver både personer og miljø. Det er mange av de samme tingene som går igjen, men novellen dreier seg ofte rundt en eneste situasjon.
Likevel har Jessen i sine noveller latt denne situasjonen få lov til å fortsette over lang tid.
– Sånn sett minner nok mine noveller om en kort roman. Jeg føler meg mer fri når jeg skriver noveller. Det er ikke plass til å vingle for mye, det kan du i en roman. Der kan du snakke mye om ting. Det går ikke når jeg skriver noveller.
Når vet du at historien blir novelle?
– Det vet jeg innen jeg går i gang. Jeg kan ikke helt forklare hvordan jeg vet når det skal bli en roman, og når det skal bli en novelle. Det er bare noe som sitter i fingrene, det har ikke med tankene mine å gjøre.
- Les også:
Dobbel-nominert med noveller
Novelle-forfattere ser ut til å begynne å få mer oppmerksomhet, denne høsten. Da de nominerte til den viktigste norske litteraturprisen, Brageprisen, ble kunngjort på Litteraturhuset i Oslo denne uken, stakk den norske novelleforfatteren Ingvild Rishøi av med hele to nominasjoner. Begge for sin siste bok «Vinternoveller». Rishøi er nominert både i klassen for skjønnlitteratur og i åpen klasse.
– Det er moro at andre også liker det jeg har skrevet, til tross for at «Vinternoveller» er en ganske tynn bok, sier Ingvild Rishøi.
- Les også:
Brageprisen deles ut i Dansens hus i Oslo 18. november.
