Hopp til innhold

Ble suksessforfatter på rekord-tid

Da Jessie Burton fikk nok av å være desillusjonert skuespiller som måtte brødfø seg på tilfeldige kontorjobber, begynte hun for alvor å skrive. Nå er den nylig utgitte romanen «Miniatyrmakeren» solgt til 32 land.

Jessie Burton

Den britiske 31-åringen Jessie Burton står bak året mest oppsiktsvekkende forfatter-debut. Nå kommer «Miniatyrmakeren» på norsk.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Debutromanen har blitt en bestselger på rekordtid etter at den ble utgitt i juli. Hverdagen har siden i sommer blitt snudd på hodet for den britiske debutanten.

– Det er litt skremmende, det er nifst å tenke på hvor fort man kan bli vant med ting. Det har skjedd så mye så fort. Dette var overhodet ikke det jeg hadde sett for meg skulle skje. Jeg er ikke blitt helt vant til det ennå, men det føles normalt. Jeg vet det ikke høres helt fornuftig ut, sier Jessie Burton.

Den nye berømmelsen har tilsynelatende ikke gått Jessie Burton til hodet. Hun bestiller en enkel chai latte ved bordet under de høye veggene i Nasjonalgalleriets kafé i Oslo. Hun blir nesten som en liten miniatyrdukke i forhold til dimensjonene i rommet. Det er nettopp de små menneskene hun er opptatt av i boken.

– Den forminskede verdenen i et dukkehus minner meg om at ingenting egentlig kan skjules. Alt ved oss mennesker kommer for en dag.

Danker ut «Fifty Shades»

Romanen handler om den unge kvinnen Nella som i tråd med tiden inngår et arrangert ekteskap, med den styrtrike handelsmannen Johannes. Hun får en kjølig velkomst i sitt nye herskapelige hjem i Amsterdam. Året er 1686. Ektemannen gir henne imidlertid en overdådig gave: Et dukkehus lik hjemmet deres.

Det ubehagelige er at både dukkehuset og alle figurene og gjenstandene det rommer, er forseggjorte kopier av herskapshuset og menneskene som bor der. Nella blir svært urolig når hun etter hvert mottar stadig nye miniatyrgjenstander som forestiller livet i herskapshuset. Avsenderen er en gåtefull miniatyrmaker som later til å vite alt om henne. Gradvis avdekkes hemmelighetene til hennes mann, svigerinne og tjenerne i huset.

Miniatyrmakeren

Hovedpersonen Nella i boken, var eieren av dukkehuset som forfatteren er inspirert av.

Foto: Pax forlag

«Miniatyrmakeren» er den debutromanen som har økt raskest i popularitet siden fenomenet «Fifty Shades», og i hjemlandet Storbritannia selger hun for tiden mer enn J. K. Rowlings siste voksen-roman.

Inspirert av dukkehus på museum

Det som satte henne på ideen til historien var et besøk på kunstmuseum i Amsterdam. Et forseggjort dukkehus utstilt på Rijksmuseum fanget oppmerksomheten, og fantasien begynte å spinne da hun fikk høre at det hadde kostet like mye å lage dukkehuset som å lage et helt hus.

– Det tok helt pusten i fra meg. Det var så vakkert! Samtidig føltes det som om det var fullt av historier. Jeg tenkte at dette huset med ni rom bare viste den gode siden av familien som bodde der.

I boken blir hovedpersonen Nella overrasket over at den ukjente miniatyrmakeren hun frykter er en kvinne, noe som er uhørt på denne tiden. En norsk kvinne fra Bergen, faktisk.

– Jeg syntes det er mer interessant enn om denne karakteren var nederlandsk. Det føltes naturlig å trekke henne inn siden nederlenderne drev handel med blant annet Norge, og Bergen var en viktig handelsby på 1600-tallet. Dessuten synes jeg at landet Norge er litt gåtefullt og mystisk.

Skrev i smug på jobb

Livet som skuespiller med teateroppsetninger i London var vanskelig, siden det finnes lite støtteordninger for skuespillerne her. Hennes usikre karrierevei, hvor hun hele tiden måtte kjempe om jobbene, tvang henne til å samtidig jobbe på kontor.

– Jeg likte å være skuespiller og ønsket å leve av det. Dessverre er det vanskelig, siden det er så mange om beinet. Jeg ble frustrert av å sitte på et kontor og jobbe i tillegg for å klare å betale regningene. Det å skrive bok ble en måte å få ut innestengt kreativitet.

Hvordan fikk du tid til å skrive?

– Jeg skrev noen ganger mens jeg var på jobb, i hemmelighet. Noen av ekstrajobbene var ikke så krevende, bortsett fra at jeg måtte være til stede bak dataskjermen, så jeg benyttet den muligheten. Dessuten brukte jeg kveldene, helgene og pausene på teatret, så boken var et puslespill å få til.

Norsk mystikk

Om et par dager reiser hun til USA for å turnere med boken sin. Norgesbesøket er blitt dyttet inn i planen. Det er første gang hun er her, til tross for at en av karakterene i boken er norsk.

Burton har lagt deler av boken til handelsbyen Bergen på 1600-tallet fordi hun trengte en tråd til en historisk autentisk handelsby på tiden som romanen utspiller seg i. Dette var altså før hun overhodet hadde satt foten på norsk jord. Hun forteller at valget av Norge kom fordi hun synes landet er litt mystisk og trolldomsaktig.

– Hvis jeg blir inspirert, vil jeg skrive en historie fra Norge. Jeg er hele tiden åpen for nye historier, sier Burton.

Det diskuteres filmplaner om boken, bekrefter Burton og blusser.

– Det er noen som er interessert i å filmatisere, både fra film og tv. Vi er fortsatt i samtaler, og ingenting er avgjort ennå.

Hvem ønsker du i rollene?

– Egentlig ser jeg for meg en ung og ukjent skuespiller til å spille Nella. Jeg ser for meg at Cate Blanchett ville passe godt i rollen som den kalde svigerinnen Marin. Maggie Gyllenhaal er også en veldig god skuespiller, synes jeg. Dette er jo store og travle stjerner, så vi får se, smiler hun.

Småstresset foran bokskriving

Burton har allerede ny bok på gang, der handlingen er lagt til den spanske borgerkrigen. Den handler om en kunstner som forsvant sporløst i Sør-Spania. 30 år senere dukker arbeidene hans plutselig opp på et kunstgalleri London. Det handler om identitet, forteller forfatteren.

– Jeg har skrevet en tredel og må levere i mars, så nå må jeg finne tid til å skrive, sier Burton midtveis i lanseringsturnéen.

– Da jeg skrev første bok hadde jeg ikke noe press på meg og kunne skrive i hemmelighet. Nå føler jeg at jeg må levere. Det er vanskelig å plutselig være ute i offentligheten. Plutselig sitter jeg her i et museum og snakker med en norsk journalist. Alt føles helt uten sidestykke. Jeg må huske på at det viktigste er å være kreativ.

Hvor mye lytter du til reaksjoner fra leserne?

– Historien kommer jeg ikke til å endre på. Folk blir følelsesmessig knyttet til hovedpersoner, jeg har fått reaksjoner på at slutten i «Miniatyrmakeren» er for åpen, og at de håper på en oppfølger. Det vil jeg ikke lage. Jeg vil beholde den kunstneriske kontrollen, ikke masseprodusere. En skuespiller på scenen endrer jo heller ikke opptredenen sin ut i fra anmeldelsene.

– Jeg vil skrive for min egen del, ikke for å tilfredsstille andre. Det at folk vil analyserer arbeidet mitt, vil jeg ta med meg som noe positivt . Mange forfattere ville jo ha dødd for dette.

Jessie Burton

– Jeg tror vi alle oppfører oss ulikt for forskjellige mennesker. Det er noe av det å være menneske. Sånn setter både hovedpersonen Nella og de andre i boken – til og med de mannlige karakterene – deler av meg. Jeg tror nemlig ingen forfattere kan skrive fiksjon uten å ta utgangspunkt i seg selv, sier forfatter Jessie Burton.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.