Raushetens tid er både en selvhjelpsbok og en bok om et paradigmeskifte, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Kjennes det som om du er med på en global bølge?
– Absolutt. Vi lever midt i en medierevolusjon som endrer spillereglene totalt. Nøkkelordet er åpenhet. Vi beveger oss bort fra økonomiske og politiske modeller preget av lukkede prosesser og konkurranse, til nye modeller preget av åpenhet og samarbeid. Åpenheten gjelder også privatlivene våre. Vi deler mer. Det er ikke så farlig. Vi bryter ut av tabuer og tar del i hverandres livskamper på en helt annen måte enn før. Vi deler nedturer og oppturer – fotvorter og ballkjoler. Det er livet, og vi blir glade i hverandre når vi deler. Alle snakker om dette nå. Fra Harvard Business School, og bilprodusenten Tesla – til politiske partier og barnehager i norske byer. Raushetens Tid skjer ikke fordi jeg har skrevet denne boken. Jeg har skrevet boken fordi det skjer.
Hvordan har boken forandret livet ditt?
– Livet mitt er blitt friere, gladere og sannere. Jeg er blitt modigere. Jeg våger å feile. Jeg er mindre forfengelig. Mindre arrogant. Søsteren min sier jeg er blitt mye hyggeligere. Det er også overveldende å oppleve bølgen av gjenkjennelse fra leserne. De gjenkjenner tankene om sårbarhet som kraft og misunnelse som forkledt beundring. Vi er ikke alene i verden. Vi kjemper de samme kampene.
Du var nylig i New York med boka under armen, hva skjedde der?
– Der lanserte jeg «The Age of Generosity» på en gründerkonferanse, og holdt en åpen forelesning på mitt gamle universitet, The New School. Samtidig bedrev jeg gerilljamarkedsføring – delte ut hefter med de 40 første sidene av boken på engelsk – både til tilfeldige forbipasserende og innkjøpere hos store bokhandlere. Oversettelsen fortsetter, og planen er å lansere hele boken på engelsk i mai neste år.
Du har mye dialog med leserne dine på sosiale medier, hvorfor bruker du tid på det?
– Fordi det er hyggelig, moro - og givende. Jeg får innspill og spørsmål som leder til nye tanker og idéer. Slik skaper vi ny innsikt sammen. Jeg satt nylig og skrev en artikkel om jurister og raushet, til den store Juristkongressen i november. Da sendte jeg ut et helt enkelt spørsmål på Facebook – Hva er raus jus? Jeg fikk drøyt femti innspill fra folk som ønsket å være med å tenke rundt dette spørsmålet. Ikke bare fra jurister – fra alle mulige slags folk som liker å fundere og filosofere. Dette er Raushetens Tid i praksis. Vi hjelper hverandre, og vi tar ikke timebetalt for vi elsker det vi driver med.
Aud Sivertsen på Facebook spør: Lurer på om du, Kathrine, synes det er vanskelig, lett, å leve opp til dine egne, kloke tanker? Er det lett å jobbe med seg selv etter at du har bearbeidet tanker så mye som du har gjort?
– Klart jeg blir lei innimellom. Hva er vitsen, tenker jeg da? Å være sårbar, tillitsfull og åpen? Jeg ønsker bare å skjelle ut kritikere, og starte debatter og drama. Da husker jeg på at dette er jobben min. At det er langsiktig arbeid. At kritikk er en gave. Det er friksjon. Det er energi. Det gjør prosjektet bedre. Og jeg går tilbake til følelsen jeg har når jeg innrømmer en feil – innrømmer et jeg gjorde en tabbe. For en lettelse! Da slår sårbarhetens kraft inn med full styrke, og jeg takker for å få være med på den store, aldri hvilende dugnaden å få gjøre verden til et fredeligere og morsommere sted.
Hva leser du nå for tiden?
– Jeg en hund etter krim! Psykologien, antiheltene og hverdagshistoriene i kriminallitteraturen fasinerer meg. En godt skrevet kriminalroman er som å lese en film. Den varer i mange dager. Heldigvis! Denne sommeren er det «Jakthundene» av Jørn Lier Horst. Han skriver fra Stavern. Som Vestfolding er det kanskje ekstra fint å lese Horst – med landskapet, luktene og stemningen. Jeg leser også den britiske journalisten Cash Peters nydelige «A little book about believing: The Transformative Healing Power of Faith, Love, and Surrender.» Det er en tidligere kritikers reise til healeren John of God i Brasil. Cash Peters skriver selvironisk og vakkert om tro og kjærlighet. Jeg har også med meg den norske coachen Ellen Vahrs bok «Våg Livet» – om motet til å følge sin egen vei.
