Det er noe av innholdet i rapporten som utvalgsleder Knut Olav Åmås overleverte til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) tirsdag.
– Situasjonen med stadige endringer i norsk mediebransje har gjort arbeidet med rapporten vanskelig, sier Åmås.
Utvalget foreslår en rekke endringer i mediepolitikken og har anslått at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år.
- Les også:
Blant annet foreslår utvalget at lokale medier skal få et minstetilskudd på 750.000 kroner (1,29 millioner for nordnorske aviser), utfasing av tilskuddene til nummer to-avisene og endring av tilskuddet til 27 prosent av mottakerens driftskostnader.
Alle innstillingene i utvalgets rapport er enstemmige. Åmås sier at tiltakene tidsavgrenset, og at de bør evalueres før de eventuelt blir videreført.
Nye tilskuddsordninger
Åmås la også frem forslag til tre nye tilskuddsordninger, til innovasjonsprosjekter, stimulering til samfunnsviktig journalistikk og en egen tilskuddsordning for nyhetsmedier som er gratis.
– Med samfunnsviktig journalistikk mener vi spesielt ressurskrevende og aktuell nyhetsjournalistikk. I dagens økonomiske situasjon er dette blitt vanskeligere å prioritere for flere redaksjoner, sier Åmås.
- Les også:
Med tilskuddsordningen for gratis nyhetsmedier vil utvalget nå nyhetsunnvikerne.
– Vi vet at gratis nyhetsmedier brukes av nyhetsunnvikere, som spesielt lite oppsøker andre medier, sier Åmås.
- Les også:
Vil ha NRK-stiftelse
Utvalget foreslår også at det statlige eierskapet til NRK overføres til en stiftelse. Lisensen er foreslått todelt mellom en husstandsavgift og apparatnøytral avgift.
- Les også:
Når det gjelder en kommersiell allmennkringkaster utenom NRK viser utvalget til sin delutredning som ble lagt fram i fjor høst, og foreslår at regjeringen begrenser en eventuell avtale om kompensasjon for merkostnader ved kommersiell allmennkringkasting til lineært tv.
- Les også:
- Les også:
Én riksdekkende radiokanal plassert utenfor Oslo bør ifølge utvalget også få en tidsbegrenset støtte for sine merutgifter ved å være lokalisert utenfor hovedstaden.
Fritak for arbeidsgiveravgift
Utvalget foreslår også at at norske medier i en omstillingsperiode på fire år skal fritas for arbeidsgiveravgift. Fritaket skal i hovedsak gjelde nyhetsmedier.
Åmås trakk frem fritaket som et av de viktigste tiltakene i rapporten.
I tillegg til dette foreslår utvalget at dagens fritak for merverdiavgift må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier.
Dette innebærer at også medier som dekker få stoffområder i dybden må omfattes av fritaket.
Ber politikerne handle nå
I neste runde er det politikerne som skal vurdere utvalgets forslag, før de vedtar endelige tiltak for å bevare mediemangfoldet i Norge.
Ifølge Helleland vil det ikke skje før sommeren 2017. Men Åmås oppfordrer politikerne til å handle kjapt.
– Vi ber norske politikere om å endre mediepolitikken og om å oppgradere ambisjonene så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn i dag, sier Åmås.
Ifølge Helleland er mediene en bærebjelke i det norske demokratiet.
– Det beste vernet mot falske nyheter er et mangfold av nyhetsmedier av god kvalitet. Vi kan håpe at debatten om falske nyheter fører noe positivt med seg, at den minner forbrukere og politikere på at kvalitetsjournalistikk koster, sier Helleland.
