– Nokre trur det er fugleskit, andre trur det kan vere stearin eller ein målingsflekk, seier Tine Frøysaker, professor ved Universitetet i Oslo.
Den kvite flekken er vanskeleg å sjå på avstand, men når ein kjem nærare måleriet er det ein tydeleg flekk på olbogen til «skriket».
– Det er tatt prøver av flekken før, men dei var veldig vanskelege å analysere. Snart får vi svaret, og då treng ikkje nokon å lure på det lenger, seier Frøysaker.
Skannar etter svar
I kjellaren på Nasjonalmuseet heng den første utgåva av «Skrik»-måleriet frå 1893. Framfor måleriet står røntgenapparatet som skal gje svar.
– Vi kan skanne måleriet ved å sende små strålar mot overflata av biletet. Slik får vi svar på kva materiale Edvard Munch brukte, seier Dr. Geert Van der Snickt frå Universitetet i Antwerpen.
Han er i Noreg for å demonstrere korleis apparatet fungerer. I 60 timar skal den unike røntgenmaskina dokumentere kunstverket millimeter for millimeter.
– Dette vil gje oss svar på korleis biletet såg ut då Munch måla det. Vi kan finne ut kva fargar han opphavleg brukte, og korleis desse har forandra seg med åra, seier Frøysaker.
– Viktig for framtida
Den nye teknologien skal òg gjere det lettare å ta vare på Noregs kunstskattar for framtidige generasjonar.
– Skrik er eit veldig skjørt bilete. Derfor gjev dette oss viktig informasjon om korleis vi skal gå vidare med konservering og bevaring, seier konservator ved Nasjonalmuseet, Thierry Ford.
Måleriet er eit av dei mest undersøkte bileta ved Nasjonalmuseet. Fram til no er det berre teke prøver av små område i gongen, der ein fysisk har måtte fjerne små delar av måleriet for å analysere dei.
– Dette gjev oss svar utan at vi må ta fysiske prøver. Det er det som er så fint med denne nye teknologien, seier Ford.
Det er Universitetet i Oslo som leiar prosjektet, der «Skrik» og fleire andre måleri skal bli analyserte.
Og om nokre dagar får ein svaret på om det er fugleskit på det verdskjende kunstverket.