Nordmenn kom til finalen i «EM» i arkitektur

– Det er en helt utrolig stor ære, sier Geir Brendeland.

Han og Olav Kristoffersen er professorer i arkitektur ved NTNU, og hjernene bak prosjektet «Hage» i den svenske byen Lund.

Det ser kanskje øde ut nå, men hagen skal bli en del av en ny bydel.

– Forespørselen var å lage et sted mennesker kunne møtes, sier Brendeland.

«Brendeland & Kristoffersen» ble plukket ut blant 362 nominerte til finalen i Europas viktigste arkitekturpris: EU Mies.

– Det er en samlet tilbake­melding fra kolleger i Europa om at vi har gjort noe bra, mener Brendeland.

Men premien på rundt 700 000 kroner gikk til studie­paviljongen i Braunschweig.

– Topp fem er en bragd i seg selv

Martin Braathen er senior­kurator på Nasjonalmuseet og i juryen til EU Mies-prisen.

– Du er i finalen i europa­mester­skapet i arkitektur. Dette er absolutt høyeste nivå, forklarer han.

Braathen har reist Europa på kryss og tvers for å se de fem finalistene med egne øyne.

– Å havne på topp fem er en bragd i seg selv, forsikrer han.

Kun to ganger før har nordmenn vært finalister til prisen. Kun én gang før har nordmenn vunnet, for Operaen i Oslo.

Operaen og prosjektet «Hage» har én ting til felles, mener Gaute Brochmann, redaktør i tidsskriftet Arkitektur:

– Det er en sosial tilnærming til arkitektur. Det inviterer veldig til å bli tatt i bruk og bli noe mer enn det det er.

Europas flotteste nybygg?

Hvordan har hagen i Lund nådd så langt?

– Bygget i seg selv er bra løst, og så tror jeg det er funksjonen og hva man tenker at dette huset skal være som gjør at det har nådd helt til finalen, sier Brochmann.

Han understreker at han ikke har vært i Lund og sett hagen med egne øyne.

Arkitekturopprøret er ikke like imponert:

– Det har et veldig minimalistisk, enkelt uttrykk som jeg tror verken irriterer eller begeistrer folk, sier talsperson for bevegelsen, Saher Sourouri.